Brått var reisen over, og her sitter man i hjemmet med alt for mye fritid.
But this is about to change drastically. For, herregud... JEG KOM FAKTISK INN PÅ KULTUR OG KOMMUNIKASJON!!!!! Det er så ufattelig. Så ufattelig at jeg i sånne øyeblikk alltid ender opp med å tenke: Is this the real life? Is this just fantasy? lyrics: Bohemian Rapsody.
PAST
Så, vi har endelig sjekket inn all bagasje. Til tross for at håndbagasjene hadde en maksgrense på 7kg og til tross for at vi overskred den ene med uhm... 10kg?! this cannot be right... Klarte vi å komme gjennom check-in helskinnet, trodde vi.
Flyet vårt ble forsinket. Så ble den forsinket igjen. Og til slutt ble den innstilt. Deretter endte vi opp på en firestjerners hotell, og skulle ikke fly før kl. 10. Nevermind sa flyselskapet og ga oss det endelig flytidspunktet på 13.
Ruta våres var egentlig fra Ho Chi Minh til Bangkok, og deretter rett til Oslo. Men på grunn av denne tekniske feilen som gjorde at flyet vårt ble innstilt, skapte det enda flere problemer. Flyselskapet ble nødt til å dele passasjerene i mindre grupper for å få sendt oss hjem. Dette resulterte i at mange måtte mellomlande flere steder enn planlagt.
Da jeg og familien min landet i Bangkok, ble vi tilbudt to alternativer.
Alternativ 1: Være i Bangkok i to dager, få hotell og mat dekket, og deretter ta direktefly til Oslo - PÅ FØRSTEKLASSE.
Alternativ 2: Vente i 6 timer, ta flyet til Frankfurt med 1 times mellomlanding og deretter - Voila, Oslo.
Vi valgte selvfølgelig alternativ 2... Noe som var ganske pain in the ass... Vi hadde altfor mange ting å bære på, og på grunn av dette var det ekstremt slitsomt å forflytte oss hele tiden, vente, ta av og på bagasjen, vente osv.
Vi merket med en gang forskjellen på flyselskapene vi reiste med. I Bangkok var Thai Airways flinke på å gjøre opp for seg da vi fikk en lounge å henge i med gratis buffet. De behandlet oss bra, og var veldig profesjonelle på å yte service. Da vi landet i Frankfurt med Lufthansa var vi en smule fortumlet. Vi gikk ut av flyet og visste ikke helt hva vi hadde i vente i og med at vi ikke hadde fått boardingpassene våre enda. Da vi gikk ut av flyet fikk vi et ark som skulle være boardingpasset vårt, og vi ble møtt av en tilsynelatende hyggelig dame. Trodde vi. Ho var ikke hyggelig. På dette arket vårt av et boardingpass så stod det 10 navn. Vi var 6 i familien så vi manglet 4 andre. Denne damen stresset oss og sa vi måtte dra, hun lurte på hvor de 4 andre var, samtidig som ho sa vi måtte forte oss avgårde. Vi hadde et fly å rekke, men hvor i huleste var de 4 andre? Vi hadde hørt noen rykter om hvor de var og prøvde å gi ho et svar, men tilbake fikk vi dette: "This is not my problem". Hun ristet til og med på hodet og avbryt oss og ville ikke høre. Hva. I. Huleste er dette for noe?...
Men vi kom nå frem til Oslo, og det på førsteklasses. Alle bortsett fra Vymi. HAHAHA. Av en eller annen grunn ble hun plassert et annet sted på begge flyene fra Bangkok til Frankfurt og fra Frankfurt til Oslo. Hun hadde bestilt billetter senere enn oss, men vi hadde snakket med flyselskapene om dette og de skulle fikse det. Det gjorde de ikke, og hun ble altså satt på forskjellige seter enn oss - Det til tross for at vi hadde ledige seter ved siden av oss.
Generelt en ganske slitsomt tur, men egentlig har jeg ikke noe i mot å være på reisefot. Det er rart å si det, men jeg finner en viss ro i det å være på vei mot et sted.
PRESENT
Så... Nå har jeg vært i Norge i 6 dager. Fra å være i et annet land, med en annen kultur, annerledes vaner og å alltid ha ting å gjøre og personer å omgås med, er det å komme tilbake til Norge en smule rart. Jeg mener, det er godt å komme tilbake til kjente omgivelser, men jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre med all fritiden. Jeg er så vant med å alltid ha noe å gjøre, at jeg er helt ute av livet som ferierer. Enten så har jeg så masse å gjøre at jeg savner friheten, eller så har jeg så lite å gjøre at jeg savner rutinene.
Når det er sagt, så er det godt å være tilbake til huset og ikke minst alle vennene mine. Minus de som er borte. Miss em basterds.
FUTURE
Det skal bli himla godt å komme inn i rutiner igjen. Og med rutiner mener jeg skolehverdagen. Og med skolehverdagen så mener jeg, ja dere skjønner hva jeg mener. JEG KOM JO INN PÅ KULTUR OG KOMMUNIKASJOOOOON! Jeg har jobbet så hardt for å komme inn på dette studiet, og nå som jeg endelig har nådd målet så er det så ubegripelig.
Allerede i morgen starter jeg på skolen. Eller rettere sagt, fadderuka. Jeg gleder meg så mye til å se hva studielivet har å by på. Men samtidig så vet jeg ikke helt hva jeg skal forvente. Hvordan hverdagen kommer til å bli. Jeg har ingenting på stell, og det er faktisk litt skummelt når jeg tenker meg om, men samtidig har jeg nervene i sjakk fordi jeg vet det vil ordne seg etterhvert.
I tillegg har jeg bestekompisen min i Oslo, thanks for that. Jeg har alltid hatt den tankegangen at jeg vil flytte langt bort for å se hvordan jeg klarer meg, men nå som jeg har vært i Argentina og reist rundt i Sør-Amerika, er det ganske så greit å bo nærme Moss og ha noen kjente personer rundt meg. Dette betyr dog ikke at jeg ikke skal prøve å bli kjent med enda flere folk. Jeg skal fortsette å utvide komfortsonen min og ikke minst endelig få gjøre ting jeg alltid har hatt lyst til å gjøre.
#watchoutoslo
#thisshortyiscomingtotown
#swagoff
#shortstoryover
