søndag 27. april 2014

en vemodig følelse

Nå skjer det. Nå er starten på slutten her. Nå har de første dratt hjem.

Og det er så sinnssykt trist å si hadet til hver og en, for man vet at denne tiden med disse folka vil aldri bli det samme igjen. Jeg liker virkelig ikke å ta farvel med folk.

Men heldigvis har jeg mine to kjæreste roommates enda. De vil fortsatt være her litt til, men uheldigvis flytter du ut av vårt lille hjem fra og med i dag. Satan. Det kom litt brått på. Jeg er nesten en av de siste som drar fra Pichincha og det suger. Jeg må jo ta avskjed med alle på nytt og på nytt og på nytt.

På en annen side må jeg fokusere på hjemmeeksamen, så da har jeg andre ting å tenke på. I tillegg driver jeg på med eksamen sammen med to fantastiske jenter som jeg skal møte i Rio også, og når mesteparten av tida går til sosial men asosial nerding.

Etter på skal vi ha middag med de gjenværende. Det ser jeg veldig frem til, men før det. Hardwork on home exam!

torsdag 24. april 2014

Towards the end

Allerede i morgen skjer det noe stort.

Jeg skal nemlig snakke 10 minutter på spansk, og deretter skal sensor spørre meg spørsmål i 5 minutter. Gregluer meg til å vise hva jeg kan og samtidig drite meg ut. No pressure y'all.

Faktisk, så skal jeg drite fullt i hva jeg får i karakter. prøve ihvertfall. Jeg har alltid vært den nerden og nå tenker jeg å ta det tranquilo(/rolig). Jeg prøver å lære hvordan det er å ikke ta ting altfor serriøst skjønner du. Og resultatet hittil? Livet er herlig. Hehe, neida, alt er ikke som en dans på roser, jeg prøver jo fortsatt å gjøre mitt beste, men selvom det kan være slitsomt, opplever jeg ikke så mye negativitet rundt arbeidet som må gjøres slik som før(har alltid pleid å klage så mye, ehe). Jeg gjør det jeg føler for etter interesse, og vett-u hva. I have found my middle way....for now..?


"Día a día, aprendo español. Es raro pensar que no hablaba nada español y ahora estoy acá y lo he hablado por más o menos diez minutos/For hver dag lærer jeg spansk. Det er rart å tenke at jeg ikke snakket noe spansk før og nå står jeg her og snakker i mer eller mindre ti minutter."

- Med forbehold om feil i grammatikk og oversettelse. ehe..

tirsdag 22. april 2014

Det gastronomiske kjøkken i Argentina

Kom over en artikkel om det Argentina er kjent for å siste, og damn. Bortsett fra den sjokolademelken, så tror jeg at jeg har vært borti alt.

Nysgjerrig? Trykk her!


lørdag 19. april 2014

solo espãnol, el todo tiempo

Denne uka her er definitivt vært dedikert til spansk! Vi har nemlig skriftlig eksamen i spansk på mandag og jeg har muntlig eksamen i spansk på torsdag.

Skriftlig eksamen går kanskje greit, for da kan jeg sitte og tenke for meg selv, og det er null stress. Men på muntlig eksamen skal vi snakke non-stop i 10 minutter. Sa jeg NON-STOP!? 5 minutter er kanskje greit, men jeg freaker litt ut over 10 minutter...

Forhåpentligvis har jeg blitt tryggere på spansken min denne uken. Vi er nemlig helt ferdig med CSR og har fått denne uken dedikert til bare spansk. Self-study spansk. Ehehe. Det har ikke vært så intensivt jobbing kan man si. Men jeg gidder ikke å sitte time inn og time ut å studere spansk. Selvfølgelig er det nødvendig og friske opp regler ogsånt, men det er viktigere for meg å bruke språket sånn at det går naturlig når jeg snakker spansk.

I dag, etter at jeg og den lille jentegjengen min dro for å kjøpe 1/4 kg is for 20 pesos (1 pesos ~ 0,74 kr), da vi satte oss ned på takterrassen for å spise resten av isen, kom jeg på at vettu hva; siden vi alle øvde til spansk, hvorfor ikke bare bruke spansk hele tiden? Så lagde vi en regel om å kun snakke spansk med hverandre i hele dag, og den som snakket norsk måtte putte en pesos i en kopp. Du kan tro vi har lagt opp i mange pesos hver! Det har vært en liten utfordring å ikke snakke norsk. Misforstå meg rett, det har gått ganske greit å snakke spansk, men brått glemmer man seg. Ellers snakker vi i et kjør, og er det ord vi ikke kan så har det vært lov å forklare på norsk eller engelsk. Det har faktisk vært en ganske bra lek, for jeg har plukket opp mange ord og begynt å bli vant til og bøye verb i fortid. Necesitooo! Haha. Jeg har snakker jo ganske mye i presens, så det trengs for å si det sånn. 

De som kjenner meg vet at jeg er ganske nerd av meg. Så det at jeg ikke nerder intensivt og stresser før en eksamen er ganske uvant for meg. Jeg får litt dårlig samvittighet. Men samtidig, så er det viktig for meg å lære å ikke stresse sånn, men istedet nyte nåtiden og gjøre det som interesserer meg - av fri vilje. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å drite i eksamen, men jeg kommer heller til å fokusere på å gjøre sosiale ting sånn at jeg plukker opp spansk fra det jeg gjør.
#deterfriåretsittdet

lørdag 12. april 2014

Beyond measurement

Beyond money

Simple Fashion

This is our fictive company, aaand


"we exist to offer a simple solution to be sustainable. We want to give young adults a better option to be fashionable, by taking into consideration the environment, the society and the future generations in our production"

Dette har jeg drevet og stresset og blitt såååå frustrert over nå i en lang stund, men endelig! I dag ble vi ferdig. Både med presentasjon og rapportskriving!

Hurra, hurra, hurra!

Det har vært en litt krevende periode, men alt i alt en erfaring som kommer godt med. I dag feirer jeg med å dra på food festival, mer bestemt, en peruviansk restaurant.

onsdag 9. april 2014

Spanish pogression

Kan jeg få lov til å si at jeg er litt stolt av meg selv?

Fra å ikke kunne noe spansk i det hele tatt, til å kunne forstå, ytre og kommunisere med argentinos - i'm really proud.

Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg har hatt fransk før, og at det er visse likheter med fransk og spansk som jeg har skrevet om tidligere. Det stammer jo fra det latinske språket tross alt. Eller de spanskkursene med frivillighetssentralen. Eller det forberedelsehefte vi måtte gå igjennom før vi dro.

Men det som jeg tror har hjulpet veldig, er at jeg har prøvd å lytte, lære og praktisere spansken min med både lokale og andre medstudenter.

Vi lærer ganske mye grammatikk her. Faktisk så er kurset basert på grammatikk. Derfor så er den største utfordringen å forstå det som blir sagt eller skrevet, fordi jeg ikke har et så bra ordforråd. Særlig kan dette problemet kom opp i sammenheng med å holde samtalen gående. For det første, så snakker de jo litt rapido. Det kombinert med ukjente ord kan være ganske demotiverendes.

Men jeg er jo så heldig å bo i et spansktalende land. For hver dag som går, innser jeg at valget om å bo i Argentina og lære et helt nytt språk ikke har vært så ille. Det har vært en gøyal utfordring, spesielt fordi jeg får bruk for det jeg lærer i spansk seminarene og forelesningene hvor enn jeg er. Og egentlig burde jeg bare gå ut og prate masse for å tilegne meg nye ord og uttrykk, slik at jeg blir vant til å bruke språket i tillegg til å bruke det jeg kan fra før av sånn at det sitter godt. Jeg har ihvertfall prøvd å gjøre det, blant annet gjennom å snakke med dørvakta her. En annen ting jeg også har gjort er å dra på noe som heter talking tables. Formålet med talking tables er at man skal praktisere spansk med argentinere. Og hver gang jeg går glipp av det så føler jeg går glipp av en god mulighet til å lære spansk. For greia med å bo i et hostel fullt av skandinavere er at man fort kan komme i en norsk/skandinavisk boble, og når hverdagen er så hektisk som den er, så blir det lite fritid til overs til å dra ut og mingle. Esta no bien/det er ikkje brraaa..

Men, heldigvis har jeg Chuny, dørvakta vår. Det som er så bra med han er at siden han ikke kan noe engelsk nesten, så kommuniserer vi på spansk. Det hender jo at jeg lærer han noen engelske ord. Men mest, så lærer han meg nye ord og hva som er grammatisk riktig. Det er veldig bra trening. Men stakkars. Han må jo bli irritert over at jeg har snakket i presens hele tida. For det var det jeg kunne, og selvom vi lærte preteritumsformene for litt siden, så er det så vanskelig å begynne å tenke i preteritum fordi det tar så lang tid å formulere setningene.

I dag hadde vi pilot eksamen/tentamen i spansk, og da følte jeg virkelig på den at jeg har en større grammatisk forståelse enn det jeg har av forståelse når det kommer til å lese tekster. Ordforråd altså... Men alt i alt, selv om jeg ikke hadde øvd så mye til eksamen, så gikk jeg ut fra aulaen med en god følelse. Men det er jo egentlig ganske skummelt, med tanke på at dersom man ofte går ut med en god følelse, pleier man å få dårlige resultater. #angggst.

søndag 6. april 2014

Group-work assignment

Perks of stuyding the most intensive course....:

Vi har både en rapport vi må levere inn, i tillegg til å holde en presentasjon. Fordi det studiet vi går på er praktisk, så vi må kunne klare å presentere rapporten vår frem. På en interessant måte.

This should be interesting.

Vi har deadline på fredag, og mangler en del før vi i det hele tatt kan fullføre vår rapport. Det er ikke bare bare å jobbe i gruppe for å si det sånn, men samtidig så er det ganske bra trening når det kommer til idémyldring, avklaring på ting som er usikkert og utfordringene som kommer med i gruppearbeid.

Den neste uka er den siste uka vi har med CSRmanagement. Tenke seg det! Already?! Og de to neste ukene kommer vi til å jobbe med spansk muntlig og skriftlig eksamen før vi runder av med hjemmeeksamen. Og når den tid kommer, skal alle fly til alle sine kanter :'(

Som jeg gruer meg! Det er jo et staka kjør fremover - også brått så drar alle! Og siden jeg har det mest intensive kurset så er de mest brukte ordene, som kommer ut av min munn når folk spør meg om å finne på noe, alltid: Nei, jeg må nerde.. :(((

Men jeg tror etter å ha blitt ferdig med CSR, så kommer det litt bedre tider. Spansk er ikke så ille forferdelig når jeg bor i et spansktalende land, og når jeg kan praktisere det når som helst og hvor som helst så og si. Så ser frem til uka etter neste uke!


torsdag 3. april 2014

Feliz comple a mi hermana!

This is a shoutout to my sis, the one and oldest (of four) - VYMI!

En av de kuleste personene jeg vet om!  En av de viktigste inspirasjonskildene mine! En av mine verste fiender! Heheeee. But I love you still.

Denne dama har lært meg mange viktige ting opp gjennom årene. Hun har gitt meg innsikt, støttet meg og lyttet til meg mens jeg har fortalt hver eneste minste detalj om livshistorien min. Er det noe som engasjerer henne er det det å "fight for justice", og havner du i en diskusjon mot henne, good luck chuck. En av de postive men også negative egenskapene ved henne er at hun er sta. Har hun satt øynene sine på et mål, så jobber hun hardt for å nå det. Hun er en perfeksjonist med fin skrift. Flink til å rulle vårruller. Over gjennomsnittet interessert i å analysere sanger. Sykt fan av James Arthur(noe som har smittet over til meg), uvane av å le av folk når de griner(har skjedd med meg et-par ganger), forkjærlighet til limegrønn, avhengig av Candy Crush, også liker hun å gjøre ting på sin egen måte fordi hun er en grown independent woman!! Et år til på livets tavle - hurra hurra hurra!


Jeg vet ikke med søs, men bursdagen hennes er noe av det lengste jeg har opplevd! I og med at hun er i New Zealand og studerer, så blir det 12 timers(!Edit: 16 timers mellom Argentina og New Zealand, men 12 timers mellom Norge og NZ) forskjell mellom oss to. Da jeg ringte og gratulerte henne var det 1. april hos meg og 2. april hos henne. Så siden det enda er bursdagen hennes hos meg, tenkte jeg å gjøre litt ekstra stas på henne. Ikke det at dette her i det hele tatt er i nærheten av det ho har gjort for meg. Så istedenfor å overgå gratulasjonen hun lagde til meg, skal jeg nå heller vise dere hva ho gjorde. Behold yourself for mange selfies av meg... Men annet enn det, en virkelig fantastisk og herlig film som jeg kommer til å ta frem på regnværsdager i Buenos' når jeg er sentimental og har en trang til å reise hjem og ligge i fosterballstilling i mors seng mens jeg tvinger henne til å fortelle mer om barndommen hennes. Ok, anyhow... Enjoy, jeg hadde ikke lagt ut dette under vanlige omstendigheter.



Det er så merkelig at vi er på to helt forskjellige steder av verdenen. Vi som bare for noen måneder siden var hjemme og lekte mor og barn med små søstrene våre. Og tanken på at vi ikke møtes igjen før om to mnd i vietnam(!!!) er litt fjernt.

onsdag 2. april 2014

Vamos a boliche che che che

Holaaaaaaaa!

I dag er Argentinas nasjonaldag, noe som for oss betyr fridag. Klokka er seks akkurat nå, og du kan tro vi benyttet denne dagen til å dra ut.

Vi dro til en eller annen klubb der vi hadde fått sånn "VIP-pass" fra en dame på gata som promoterte for klubben. Men da vi kom dit gikk det ikke så knirkefritt med disse VIP-passene som det skulle tilsi. For her som rundt omkring på mange utesteder i verden, gjør de forskjell mellom kjønn. De lar jentene gå gratis, mens guttene må betale inngang. 120 pesos inkl 2 drinker eller 80 pesos inkludert 1 drink. Og hvis du bare skulle ha en øl i etterkant kostet det 35 pesos. Du kan regne frem til hvor mye det er når 1 NOK ~ 0,75 pesos.

Musikken på denne klubben var sånn nogenlunde. Det er alltid litt ekstra gøy med kjente sanger som vi kan ta av til, eller sanger som man blir gira av. Men det var det ikke så mye av. Det gikk mye i latin-amerikansk musikk kan man si.

Det var gøy å mingle litt med argentinere, for jeg føler jeg forstår mer og kan kommunisere på en bedre måte. Nå har jeg jo så smått begynt å tenke i pasado, i motsetning til før hvor jeg kun snakket i presens. Men det blir ikke akkurat en samfunnsdebatt ut av disse samtalene, og når de sier noe jeg ikke har ordforråd til å forstå, blir jeg ganske så demotivert. Men det er utrolig hvor mye man kan lære også, i og med at man lettere plukker opp ting og lærer nye ordforråd. Men sistnevnte er hvis den andre personen tar hensyn til nivået ditt og forklarer de ordene du ikke forstår.