Uke 48

Siden jeg har vært litt fraværende denne uka, tenkte jeg dere kunne få et lite innblikk i hva jeg har drevet med fra mandag til fredag, og også planene mine resten av uka.

Mandag

Jobbet i ny avdeling som også er den minste avdelinga med småbarn fra 0-3 år. Jobbet fra 08.30 til 12.30. Jeg dro tidligere en vanlig fordi jeg skulle rekke et spanskkurs med frivillighetssentralen. Sleit med å parkere, klarte å pimpe bilen på en uheldig måte, og kom for sent. I didn't give a fuck. Så alt i alt, en bra dag, hehe. 

Tirsdag 

Friiiii <3 Jeg slappet, gjorde praktiske ting og lekte med lillesøstrene mine. Inneholdt blant annet Uno. Yumi elsker å spille Uno, og spør meg omtrent hver dag. Så på friends om kvelden til jeg ble trøtt og la meg.

Onsdag

Våknet 12.30, hadde et kvarter på meg til å rekke språkkaféen jeg skulle være med på. Rakk ikke engang frokost. Temaet var språk, og vi snakket blant annet om hvor mange språk vi kunne, hva vi gjorde for å lære et nytt språk og om litt andre ting for å bli bedre kjent også. Interessante mennesker med forskjellige bakgrunn, der det var et stort flertall som hadde samme ønsket om å bli bedre i norsk. Vi skulle fortelle hvor mange språk vi kunne snakke, og tilsammen i rommet kunne vi snakke 30 språk. 

Torsdag

Ny jobbdag, på ny avdeling, med nye barn. Spennende og gøy fordi de var så snille mot meg og hverandre. Siden jeg hadde fri i to dager, og ikke jobbet hos den gamle avdelingen jeg pleide å jobbe på, kom det en kid å ga meg en klem. Han sa han ikke hadde sett meg på lenge. Melted my heart. 

Fredag
Yoloa søvnen og sov seint, våkna tidlig for å dusje og dro på jobb kl. 8. Jeg hadde blitt smittet av Yumi et par dager før. Sykdom blandet med lite søvn, gjorde meg veldig slapp. Veldig glad jeg jobbet med småbarn og ikke hadde særlig store konflikter jeg måtte løse. Da jeg kom hjem var jeg veldig trøtt og sliten at jeg sovna kl. 17 og våkna ikke før kl. 23. Deretter var jeg oppe og så på Friends helt til rundt kl. 3. For en fredag a gett.

Lørdag
I dag våkna jeg kl. 9. Pleier aldri å våkne så tidlig på en fridag, men tenker det kan ha noe med dagen før. Fikk besøk av Hung nå nylig og videre skal vi gå å handle inn julemat til julebordet vi skal ha med gjengen vår, Bush Wackos. Hahhaha, måtte jo ha gang name og alt det der daaa. Det blir kos tenker jeg! Lenge siden vi har samla alle sammen. Eller ok, vi blir ikke alle for mangler en panda. ._.

Søndag
Søndag blir siste dagen før 2/6 deler av Bushen drar til Bergen og tilsammen vil de bli 3/6 i Bergen. Gruer meg. I morgen kommer også min fine kusine, og hvis jeg ikke er så altfor syk/sløv kan det hende jeg tar en tur sammen med henne og smårollingene til Alby.

Hilsen fra meg

Como te llamas?

Gjett hvem som var på sitt første spanskkurs i samarbeid med Frivillighetssentralen?

Moi! Eller, skal burde jeg si øøh.. Jeg vet ikke helt hva jeg burde si enda. Hittil har vi bare lært om nomativ og akkusativ pronomen, hvordan vi skal uttale de forskjellige bokstavene, hvordan vi skal bøye verbet llamer(heter) og mot slutten av timen prøvde vi også å si hva vi het på spansk. Hørtes kanskje lett ut? Ja, det var det, helt hun som lærte oss spansk ba oss om å samsvarsbøye pronomenet med verbet. 

Lærer: Nå skal du si hva de i hunkjønn heter

Meg: Øh... Ustedes se llamamos....

Nå vet jeg jo at det heter Ellas se llaman blomst1 y blomst2. Tror jeg? Ehe...

Hva skulle jeg gjort uten dette kurset? Her så merker jeg at jeg er mer motivert til å plukke opp ordene og memorere det. I tillegg så repeterer vi ordene gjennom ulike øvelser som utfordrer oss, men som skal få oss til å huske bedre. Hadde jeg sittet hjemme og pugget i kulturstudiers anbefalte nettside(studyspanish), så tror jeg jeg ville stange hodet i veggen av så mange forvirrelser. Som f. eks at a uttales som æ, o som å og u som o. De to siste burde jeg jo vite i og med at det er noe lignende på vietnamesisk, men den norske grammatiske ildsjelen i meg vrenger seg hver gang. I tillegg så er jeg jo egentlig vant til å snakke fransk. Da jeg kom over ordet el vino rojo, som forresten uttales, rochhhho eller noe sånt, så holdt jeg på å choke. Prøv og bruk skarre-r mens du samtidig sier den chhhh lyden. Told you, didn't I? Jeg er glad jeg har en frivillig lærer som gjør dette på fritiden sin jeg. Forsetter jeg med en slik motivasjon som jeg har nå, vil hukommelsen min være mer velvillig til å huske ord og gramatikkregler, og om noen måneder kan jeg kanskje klare å kommunisere med andre spansktalende(?!?!)

Det beste med kurset er at det er gratis! Ikke nok med at jeg har en lærer som opprinnelig kommer fra Mexico og har spansk som morsmål, at jeg plukker opp ting fortere enn ellers og at vi i tillegg skal begynne å ha spanskkurs to ganger i uka, det er også helt kostnadsfritt. Eller når jeg tenker over det, så er det jo ikke heelt gratis. Man trenger engasjement, stå-på-mot OG MASSE REPETISJON. Men det jeg får til gjengjeld går opp i opp. Kan man kalle det en god deal da? Ja det gjør vi. 

Bambi på isen

I går tok jeg med ungene til ishallen for å stå på skøyter! 

Glemte helt at yumi aldri hadde stått på skøyter i hele sitt lille liv før da. Du kan tro det ble mange fall. Men ho var så tøff, og reiste seg alltid opp. 

Til tross for at jeg forklarte ho og viste ho hvordan man skulle stå på skøyter, så skjønte ho ikke helt teknikken. Vi hadde jo også en sånn pongvin som hjalp litt også. Men ho slo seg så mange ganger at jeg lurte på om ho ikke skulle begynne å gråte av smerte. Men nei, ho hadde DET pågangsmotet! Helt utrolig. På et punkt sa ho til meg at jeg ikke skulle følge etter ho, haha. Man kan vel si at jeg var litt bekymret. Jeg ville jo så gjerne at hun skulle klare det. 

Da det var nærme stengetid, sa jeg til dem at det var på tide å dra hjem. I det vi alle stod samlet ved utgangen, ombestemte jeg meg. Ok da, 15 min igjen, sa jeg. 

Det var da jeg så at yumi endelig klarte å stå på skøyter. Ikke bokstavlig ment, for å stå det kunne hun. Hun kunne også gå på isen, men når man idomatisk sett står på isen, så sklir man jo. Det var altså det min kjære lillesøster klarte å gjøre. Jeg ble så glad på hennes vegne! Da vi kjørte hjemover spørte hun om vi ikke kunne fra tilbake snart. Så ivrig daaa. 

Kongemordet

Her om dagen måtte jeg bare dra til biblioteket for å låne en bok. Jeg har slitt litt med å legge meg, og tenkte at senga ville være innbydende dersom jeg hadde noe å se frem til. I tillegg har jeg pleid å bli fortere trøtt av å ha ei bok å lese i. Derfor dro jeg altså ned til biblioteket en dag. Jeg dro med Nie og Hung, men i og med at vi skulle gå ned dit, så var jeg ikke sikker på om vi skulle rekke det før det stengte. Vi kom frem til biblioteket ti minutter før det skulle stenge, og jeg måtte forte meg å finne en bok. Klokka tikket og det var ingen bøker som interesserte meg. Da jeg hadde lett litt i krimavdelingen, var det noe blått som glinset i lyset og fanget min oppmerksomhet. Jeg tok den frem og så litt i den, men var litt skeptisk. Etter å tatt meg en runde i biblioteket for å se litt på andre bøker, bestemte jeg at jeg bare skulle velge den hersens boka.

Da jeg satt meg ned for å lese første sida økte skepsisen min. Jeg syntes det var tungt å lese de første sidene fordi språket var litt vanskelig. I tillegg var det litt forvirrende fordi boka hadde flere synsvinkler. Men etter at jeg tok opp boka igjen , ble den mer spennende. Og nå som jeg er ferdig med boka, anbefaler den på det sterkeste!


En fantastisk bra bok skrevet av Hanne Vibeke Holst!

Kongemordet er en roman om en nådeløs maktkamp mellom to menn i toppen av dansk politikk. Men den er også en roman om et umake ekteskap mellom en tidligere finansminister og den rappkjeftede arbeiderklassejenta Linda, som ser alt, men som er i ferd med å miste seg selv.

Kilde: bokklubben

Måten Kongemordet ble skrevet på var virkningsfullt. Når man leser en bok, kan man lure litt på hvorfor karakterene gjør som de gjør. I denne boka fikk vi vite dette gjennom skiftningene av synsvinklene. Parallellhistoriene ble flettet sammen på en god måte, fordi de utfylte hverandre og ga en helhetlig historie.

Boka tok for seg flere temaer som maktkamp, partnervold, tvangsekteskap. Jeg ble litt overasket da jeg leste om det siste der, men det var på en positiv måte fordi det var med på å krydre boka. En spennende kombinasjon alt i alt, og man kan se den røde tråden gjennom temaene som bli tatt opp, at det i bunn og grunn handler om makt og avmakt.

Søvn er undervurdert

Det å være opplagt er en undervurdert ting. Allikevel klarer jeg ikke å ha disiplin nok til å sove til en fornuftig tid. Selv ikke når jeg er trøtt og til og med ikke har bedre å gjøre.

Før var jeg flinkere, særlig som barn. Husker bare at da klokka nærmet seg åtte, pleide jeg som regel å være i sengs.Også fikk jeg plutselig frie tøyler, og ble oppe lenger jo eldre jeg ble. Det var jo liksom de derre bra tvseriene som gikk på feil tidspunkt da. Blant annet My name is Earl. På ungdomsskolen og vgs, så kunne jeg lett bli revet med av pc'n, og satt gjerne litt lenger bare for spenningens skyld. De mest spennende samtalene var som regel når klokka nærmet seg midnatt og utover. Omtrent hver gang da jeg kunne velge mellom senga eller morro, hadde jeg som oftest en yolo-tankegang. Neste dag angret jeg selvfølgelig og prøvde å overleve dagen, så slapp som jeg var. Om kveldene hadde jeg tydeligvis hukommelsestap, for jeg gjentok alltid samme feilen. Jeg visste jo egentlig bedre, men klarte bare ikke å motstå.

Hvis jeg husker riktig, tror jeg jeg lærte så smått mot slutten av videregående, da jeg hadde eksamenene mine. Eller rettere sagt, den siste muntlige eksamenen. På de skriftlige eksamenene var jeg jo så opptatt av å pugge, at jeg tok en yolo-survival-mode på et par av dem, og levde på 3-4 timers nattesøvn. Jeg hadde forbredelsesdag på en fredag, og var så heldig at jeg hadde helga til å nerde livet av meg. Jeg lagde en timeplan for når jeg skulle gjøre hva, når jeg skulle sove, våkne og når jeg skulle ta pause. Dette gjorde det lettere å prioritere å søvnen, og med nok søvn, var jeg opplagt nok til å jobbe som bare søren. Fit for fight, til å angripe problemstillingen. Det var så deilig slippe den følelsen av at man holdt på å dø av trøtthet.

Men så kan jeg jo ha litt hukommelsestap. Da jeg jobbet som freelance og reiste rundt i Norge pga jobben, kunne jeg ofte ta en yolo. Med andre ord, være oppe sent. Men så lærte jeg igjen at det ikke var lurt å være trøtt og når man skulle kjøre mange timer i bil. Heller burde man ikke kombinere mangel på søvn når man skal prate med mange mennesker i løpet av dagen. Turen til Otta på 6 timer var verst. Siden den gang, har jeg blitt litt flinkere til å ta søvn enda mer på alvor.

Jeg hadde ihvertfall en helt annen holdning da jeg startet i jobben min nå. Prøvde å snu døgnrytmen min rundt. Dag for dag, tvang jeg meg selv til å legge meg litt tidligere enn ellers. Helst rundt 22.00, men det har alltid blitt litt senere. Men, hey! Forbedringer i forhold til mine 01.00 - 03.45, ok noen ganger enda senere og daaaa.

Jeg vet at søvn er utrolig viktig, men av en eller annen grunn har jeg et ganske turbulent forhold til det. Jeg prøver jo å lokke meg til sengs med en bok, og pleier å lese på den før jeg legger meg. Det hjelper jo litt. Andre ganger, som i går natt, var jeg så oppslukt i boka at jeg ikke la meg før rundt 00.00. Av en eller annen merkelig grunn våkna jeg søren meg kl. 05 om morgenen. Du kan tro jeg ble sint du. Jeg hadde enda 2 timer før jeg måtte våkne, og ikke kunne jeg sove heller. Så endte med at jeg var lå og vrei meg i senga. Det verste var at jeg ikke klarte å stå opp fra senga heller vett. Også nå istad da..! Jeg var så trøtt at jeg faktisk la meg kl. 19 jeg. Også våkna jeg kl. 21 og noe. Selvfølgelig klarte jeg ikke å sove til imorgen, så det blir spennende å se når jeg kommer til å sove i natt.

Earlybird

Jeg har vært oppe i en og en halv time. Får ikke sove, klarer ikke å stå opp. Hvorfor ikke?!

Veldig spent på hvordan dagen min utløper seg da...

Putting the phone away

Vi jentene tenkte å gjøre noe koselig i dag, og bestemte oss derfor å dra på cafe. For en gangs skyld la vi bort mobilen og prata om det som er å fortelle om etter at man har fortalt hverandres livshistorier. Den har vi jo så godt kjennskap til fra før av, men litt mimring ble det jo.

Gode som gull de herre her. Aner seriøst ikke hva jeg skulle gjort i friåret uten dem <3 jentene mine, alle mann. Hehe. 

Søndager

Da jeg gikk på skolen pleide jeg å mislike søndagene mest. Til tross for at det var en av de dagene man kunne sove lenge, måtte man samtidig legge seg tidligere for å ha nok krefter til å stå opp til skolen. Man kunne slappe av litt, men måtte også forberede seg til skolen ved å gjøre lekser. Det var rett og slett en byrdefull dag fordi jeg visste jeg hadde enda en uke fyllt av leksenerding i vente. 

Nå er det ikke så ille. Jeg trenger bare å forberede meg mentalt til fem dager med jobbing. Jeg drukner ikke i leksearbeid, og disponere tida mi som jeg vil. Det eneste jeg trenger å gjøre er å sove til en fornuftig tid slik at jeg får nok krefter til å ha det gøy med nydelig barn. Noen ganger, rampete barn. Men fremdeles ganske skjønne barn. Med andre ord, er ikke søndagene mine så ille lenger. 

tell a secret

@postsecret

En av mine favorittsider er postsecret.com. Konseptet går ut på at du kan sende dine dypeste hemmeligheter på postkort til grunnleggeren av siden, Frank, og deretter blir det lagt ut på sida. Man får liksom et lite innblikk i folks gleder og byrder i livet, og noen ganger kan man lese om folk som er i samme situasjon. Ikke bare er det befriende for de som sender inn kortet, det er også litt underholdning og se på de kreative postkortene og de forskjellige hemmelighetene som folk holder skjult.

Vi har også en norsk side med akkurat samme konsept. Bare at det er de som har ansvaret for sida som lager bildene som blir lagt ut på bloggen deres. Norske-hemmeligheter.blogspot.com heter den! Personlig liker jeg den norske siden best.

Livet på barnehagen

I got the job!

For et par uker siden søkte jeg jobb som barnehageassistent på Øreåsen barnehage. Jeg har allerede to søsken fra før av som gir meg mye glede, derfor så hadde jeg veldig lyst til å prøve meg ut i barnehagen. Da jeg ringte dem og spurte om de hadde noen ledige stillinger, sa de at de hadde nok av ansatte og vikarer, men om jeg ville så kunne jeg bli satt på vikarlista. Isåfall ønsket de å snakke med meg. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å få jobbe siden den vikarlista sikkert var lang, men hey, det var sikkert verdt et forsøk. Og gjett om det var! Forrige uke var jeg altså på en uformell intervju, og jeg ble spurt om jeg kunne jobbe på stedet. Jeg trodde det var en longshot, men jeg fikk faktisk jobben! 

I dag var altså første dagen, og du kan tro jeg hadde mine nerver. Men da som jeg kom dit og ble introdusert for litt av hvert, så fløt alt sammen ganske bra.  Jeg kastet meg bare uti det hele og lekte masse med ungene. Alt fra å bygge på klosser til å perle, fargelegge, kjøre tog, leke i sanda, bygge slott og grave hull, huske på huske - jeg gjorde så mye!

Jeg ble til og med tegnet av en søt liten pike. Selvportrett av oss da vi bygde opp vårt gode gamle land, Norge med fjeller ogsånt da. Det er derfor tårnet er så høyt vett. 

I morgen er en ny dag, og jeg burde sove tidlig for å ha nok krefter til,så...

Hasta la vista!

Up and go!

Gooood morgen! 

Gjett hvem som våknet av seg selv

klokken seks i dag a? Jupp, c'est moi.

I dag er en stor dag dere! Og for store dager som denne er det godt med skikkelig frokost. 

Forteller mer om hva som skjer senere, nå skal jeg straks dra :)

Gruer meg litt daaa, også fryser jeg hvis noen lurer. Ellers er alt bra. 

Om 6 år...

... skal jeg, sammen med mine beste venner, åpne tidskapselen vi har lagd, og lese brevene vi har skrevet til oss selv.

Det var for fire dager siden vi bestemte oss for å lage en tidskapsel. Rebekka, Hung og jeg var hos Nie. Hun ryddet rommet og fant tidskapselen som hun og jeg hadde lagd da vi gikk i 7. klasse. Vi holdt nesten på å lese det, men ombestemte oss. Det var da jeg kom på ideen om at vi alle burde gjøre det Nie og jeg hadde gjort tidligere. Vi hadde litt lite å gjøre. Så da begynte vi å skrive et brev til oss selv. 

Vi ble enige om å skrive om livssituasjonen vår og hva vi ønsket om fremtiden. Alle var litt i villredet om hva de skulle skrive om, bortsett fra meg da. Jeg var jo klar med hele livshistorien min. Gjett hvem som ble sist ferdig liksom? Hehe, neeeeida. Joda. 

Nie, begynner allerede se symptomer på crazy lady, nevnte du dette i brevet ditt?

Om 6 år skal vi altså åpne brevene våre. Da blir det høytlesning og hele pakka. Må si jeg er litt spent på hva de andre har skrevet. Selvom vi henger sammen ofte og forteller hverandre om hva som skjer i livet vårt, så vil det fremdeles bli litt annerledes å høre om det vi har skrevet, for da får vi høre det gjennom første person entall. Can't wait!

Tydeligvis ikke Hung heller. Er ikke hver dag han får tida til å gå med en bok på fanget. Special occasion!

Life of lilsis'

Yumi: Jeg kjeder meg, jeg kjeder meg, jeg kjeder meg.

5 sek senere

Yumi: Åh, jeg kan ha teselskap

Senere kommer hun ned med pledd, pute, flere bamser inkludert Mip. 

Vyvy: Mip er min

Vyvy griper tak i bamsen hennes, Mip.

Yumi: Men jeg snakket med Mip, og Mip sa at han sa han ville være med

Endte opp med at Vyvy og Yumi gikk fra å ha teselskap til å spille kort sammen med Mip. 

Happy ending!

Something to look at

Nomadic Matt er en erfaren backpacker. Underveis i reisene hans har han plukket opp en del tips som han ønsker å dele med andre som skal ut på lignende reiser:
Things i'd tell a new traveler

Dersom du har lyst til å reise og jobbe samtidig, hjelper Xplore deg gjennom prosessen - fra flybilletter til visum. De hjelper deg til og med å skaffe en jobb. Dette virker svært troverdig, og etter å ha lest om Kristines eventyr i Australia, fikk jeg faktisk lyst til å gjøre det samme selv, til tross for at jeg allerede har planer.
Du kan lese mer om Work&Travel opplegget deres her, og om Kristines eventyr her.

Dersom du velger å jobbe et halvt år og reise et halvt år, og ikke har en anelse om hvor du kan jobbe eller hvilke jobber du er kvalifisert til kan denne artikkelen kanskje gi deg litt ideer: trykk her

Studying abroad

I de siste årene har stadig flere tatt et friår for å studere i utlandet. Jobbe og så reise for så å studere. Det er planen min. Hvorfor? Fordi jeg vil vokse, og bli høyere enn det jeg er fra før av. 1,50 og noe er ikke særlig å skryte av.

Da jeg gikk på vgs visste jeg jo sånn ca hva jeg ville gjøre med livet. Men jeg trengte pusterom. Hvorfor ikke gå samme vei som søs, jobbe et halvt år og så reise til utlandet for å studere? Hørtes ut som livet med en porsjon kunnskap. Jeg tenkte meg om litt, og med litt research og inspirasjon kom jeg fremt til at, vet du hva? Jeg kommer faktisk til å bruke store deler av livet mitt til å jobbe. Det skader ikke å bruke et år av livet mitt til å oppleve og erfare verden på både godt og vond.

Det endelige valget kom på bedrifters samfunnsansvar(CSR) med spansk i selveste Argentina. For de som er litt nysgjerrig på hva det innebærer, here you go:

CSR - Corporate Social Responsibility - er et begrep som omhandler bedrifter og organisasjoners samfunnsansvar – ut over det som er påkrevd gjennom lover og reguleringer. Samfunnsansvar betyr i denne sammenheng at bedrifter frivillig integrerer miljøhensyn og sosiale hensyn i sin virksomhet. 

Det store flertallet av multinasjonale selskaper må i dag kunne vise til strategier og dokumentasjon som viser at de tar CSR alvorlig. Stadig flere er bevisste på at CSR er økonomisk lønnsomt, fordi det flytter fokuset fra kortsiktig utbytte i retning av langsiktig oppbygging av virksomheten og dens omdømme. Samfunnsansvar er derfor noe annet enn veldedighet eller sponsing – det innbefatter en bærekraftig drift av selve virksomheten. 

Kompetanse på CSR er høyt etterspurt, ikke minst av multinasjonale selskaper som har etablert seg i utviklingsland. Studiet retter seg mot studenter og arbeidsaktive som ser for seg å jobbe i internasjonale virksomheter. Studiet kan inngå i en bachelor grad, for eksempel innenfor bedriftsøkonomi og samfunnsfag, eller tas som videreutdanning. 

kilder: kulturstudier

Etter at undervisningen er ferdig og eksamen levert, skal jeg reise avgårde rundt Sør-Amerika i 4 uker. Forhåpentligvis har jeg lært nok spansk til å kunne klare meg på egenhånd. Jeg skal ihvertfall reise til Brasil blant annet for å oppleve Iguazu falls. Kanskje drive med litt frivillighetsarbeid. Det er mange brikker som ikke er på plass enda, så litt research må til før jeg har en ca-plan på plass. Jeg har ihvertfall fått vite avgangsdatoen, så tar vi det derfra. :)

Jeg må innrømme at jeg har litt angst for alt dette. Tenk at om to måneder må jeg skrive en oppgave for å innfri visse krav, før jeg setter meg på et fly heeelt alene til et kontinent jeg aldri har satt mine ben på før. Dette er helt klart utenfor komfortsonen min, og selv om jeg faktisk har vært gjennom noe lignende før, så tror jeg aldri jeg kommer til å bli vant til dette.

Men det går nok bra. Selvom jeg var et nervevrak pga praktiske detaljer og andre bekymringer sist gang jeg dro på en lignende tur, ordnet ting seg. Det gir meg en viss ro å ha vært gjennom dette her før, for til syvende og sist vet jeg at ting kommer til å falle seg på plass. Frem til da skal jeg prøve å ikke bekymre meg så mye.

Lattergalla 2013

HALLAAAAAAAAA! Har dere hørt om Lattergalla?

I går dukket det opp en konkurranse på newsfeeden min i samarbeid med kulturkortet kode. Hmm. Svaret ligger jo rett foran meg siden så mange før meg har svart, hvorfor ikke bli med for morroskyld? Tenkte jeg. Men samtidig fikk jeg litt dårlig samvittighet siden jeg bruke andres svar. Men whattheheck! Jeg tastet en bokstav, og sendte av gårde svaret mitt.

Plutselig hadde jeg 1 notification.

Da jeg først så dette her fikk jeg et stort latteranfall. Jeg kunne ikke tro min egne øyne. Jeg pleier jo aldri å vinne i noe, så ble veldig glad for at jeg vant. Nå får jeg opplevd noe helt nytt!

Så da skal man brått på lattergalla da, hahaha! 

Make your path as you go

credit: her

Hunk

De to siste dagene har jeg brukt tiden min på å se på Marvelfilmene. John hadde en boks med filmer man burde se på før man så på the Avengers, og som vi så på film! Jeg trodde ikke jeg orket mer film, men så bestilte jeg og John spontant kinobilletter til Thor. Den store kinodagen kom i akkurat passe tid i år synes jeg, hehe. 

Gleder meg til å se på denne hunken her på storskjerm, og ikke minst gjennom 3D-briller. Jeg mener, bare se på han. 

Frivillighetssentralen

For litt siden bestemte jeg meg spontant å bruke tiden min til å være frivilligarbeider. 

Hvorfor ikke?
Min spreke bestiss, Linda, har mange baller oppe i lufta og er med på flere kule ting. Jeg ville gjøre det. Men av en eller annen grunn hadde jeg det for meg at det hørte til studentlivet. Etter å ha fått en åpenbaring, søkte jeg opp frivillig arbeid på google (thank good for google!!), og voila - Intervju for frivillighetssentralen i morgen. Klokken 10.

Bare litt synd at jeg har en døgnrytme som et B-menneske daaaa...

Dersom flere er interessert, check out THIS!