late night looking

Paying the prize

Da har jeg forpliktet meg enda litt mer til dette studiet. Har nemlig betalt flybilletten til Argentina i dag!

Planen min var å bestille jorda-rundt-billett. Jeg hadde tenkt til å besøke søstra mi som skal studere i New Zealand og deretter hadde vi tenkt til å dra videre sammen til Vietnam. Jeg visste ikke når hun var ferdig med studiene sine, så derfor ventet jeg litt med å betale. Men nå som jeg har funnet ut når hun er ferdig, er jeg plutselig ikke helt sikker på den fine planen min.

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å droppe NZ, og kanskje til og med Vietnam. Men jeg skal prøve å få til en Vietnam tur i år. Dette er fordi jeg ikke har vært i Vietnam på mer enn 10 år. Alle i familien min har nylig vært der, men siden jeg prioriterte litt annerledes tenkte jeg at Vietnam kunne vente. Men nå kan det nesten ikke vente lenger. Det er mange jeg kjenner som skal reise dit i år, så det er enda en større grunn til at jeg vil dra. Dessverre har jeg ikke en nok stabil inntekt til å kunne si noe sikkert. Det er grunnen til at jeg må prioritere reisedestinasjonene mine.

Uansett skal jeg reise rundt i Sør-Amerika etter endt studie, så det gleder jeg meg vilt til! Har blant annet store planer om å dra for å oppleve Iguaza falls i både Argentina og Brazil. Også har jeg tenkt å drive med litt frivillighetsarbeid. Ellers kikker jeg litt på hva annet jeg kan gjøre. Jeg tenkte å være igjen i Sør-Amerika i en måned ca, så må fylle tomrommet av tid med noe sosialt, vilt og gøy å gjøre.

Do something

Jeg fant et fint blogginnlegg om hvordan man skal bruke tiden mer fornuftig. Det har til og med en liten quote som passer veldig bra til. Så jeg endte opp med å stjele hele innlegget. Creds: http://henningaarsand.com/2013/10/tidsbruk-slik-far-du-mer-ut-av-dagen/

1. Sett deg mål for dagen
2. Prioriter
3. Du rekker ikke alt
4. Planlegg morgendagen kvelden før
5. Skriv ned ting du skal gjennomføre
6. Sett mål du må strekke deg etter
7. Lag plan som gjør at det blir kvalitet i gjennomføringen
8. Vilje til gjennomøring bør være tilstedet
9. Selvdisiplin er et must
10. Fokuser på det du driver med akkurat der og da
11. Tren på å overse distraksjoner
12. Evaluer dagen som har vært.
13. Gjør eventuelle tilpasninger til neste dag.
14. Det er lov å være fornøyd med seg selv. Når man (... når?) målene for dagen skal man reflektere over det

 «Take care of the minutes and the hours will take care of themselves.»
 - Lord Chesterfield Henning

throwback thursday

Jeg vet det ikke er torsdag, men tittelen passet så bra i og med at det var en torsdag det skjedde på. For dere vet...

Det skjedde i de dager hvor jeg var i Trondheim. Da jeg dro på Calvin Harris konsert, hehe. Jeg lovte å legge ut flere bilder, and here they are. Jeg har til og med et par videoklipp. 

Her tok vi obligatorisk bloggbilde før alle plutselig forsvant til alle kanter. Det var visst ikke så lurte å bare kjøpe øl litt før konserten startet. Så vi var sammen kun på starten.

Som sagt endte jeg opp med å stå fremst ved gjerdet sammen med sis. Vi fikk til og med vakten til å ta bildet av oss for å briefe til de andre som endte opp med å følge han stakkaren som jeg sjenka. (Jk, vi visste ikke det atm).

Here we are p-p-posing in front of.. Vel, vi prøvde å få med det som stod på storskjermen bak oss - UKA, men mislyktes. Uansett, UKA er stas!

Expanding my cirlce

Denne helgen valgte jeg å droppe fest(sorry rebka), til fordel for å gjøre noe helt nytt. Jeg dro nemlig med Nie og Tram på spillkveld med mennesker jeg aldri hadde møtt før, noe som endte opp med å bli ganske vellykket.

På fredag var siste jobbdagen min på JCP, og siden fikk lov til å levere jobbilen når som helst i løpet av helgen, grep jeg sjansen til å slå to fluer i en smekk for det første til å levere jobbilen, og for det andre, å bli kjent med nye mennesker. Bra koordinering.

Det var også en ganske bra kombinasjon å bli kjent med nye fjes gjennom spill. Jeg er utrolig glad i spill og blir lett engasjert, så det var ikke vanskelig å få meg i humør, og det til tross for at jeg ikke drakk. Vi startet med Alias, og fortsatte videre med drikkeleker. Må si at vi trakk mye på smilebåndet og at vi brøt opp i latter flere ganger spesielt da vi tok spørsmålsleken. 

For de som ikke vet hva det er, eller er interessert i å lære en ny drikkelek, read futher: 

Spørsmålsleken går ut på at man skal spørre en eller annen person i ringen(som dere lager før dere starter) om et spørsmål. Spiller ingen rolle om hva spørsmålet er, så lenge det går an å svare på det. Det er viktig at man holder øyekontakt med hverandre slik at man er oppmerksom på om man får et spørsmål slengt mot seg. Den som blir stilt et spørsmål skal IKKE svare på det, men stille et spørsmål videre til neste man. Men man har ikke lov å stille spørsmål tilbake til den som fra før av stilte spørsmål. Sånn fortsetter det helt til noen driter seg ut. Det vi gjorde når noen ikke klarte å fortsette leken var at personen måtte svare på spørsmålet som ble stilt, i tillegg til å ta en slurk. Dersom han/hun ikke ville, måtte den personen ta bonski. 

Det morsomste med spørreleken må ha vært da folk stilte personlige spørsmål eller personlige og fucka spørsmål. Den som ble offeret ble ofte satt ut av spørsmålet, eller at folk lo av det. Pga at den personen da stoppet opp spillet, måtte han/hun enten svare på det som ofte var et pinlig spørsmål eller ta å drikke opp den fine blandingen vi hadde blanda ut. 

Det beste med hele helgen må nok ha vært dagen derpå - aka i dag. Vi hang med de samme folka, spiste is og bare pratet om alt mellom himmel og jord. Det var som om vi hadde kjent hverandre i evigheter. Vi snakket så åpent og ærlig om ting, og hadde det gøy samtidig som vi var seriøse. Det var bare så utrolig koselig!

k-kkkaldt

Å nei. Det er den tiden av året igjen. Der hele huset blir kaldt, og selvom vi fyrer i peisen hjemme hos oss blir kun 1/5 av huset varmt. Jeg vet ikke om den blir det en gang. Dumme peis.

Det er den tiden av året hvor jeg verger meg for å gå ut av senga mi. Den deilige, gode, varme senga mi. Men det er ikke det som er verst. Verst av alt, er kanskje å gå ut av rommet mitt. Rommet mitt er safe-zone, for til tross for den lille ovnen jeg har, så er det faktisk mulig å varme opp rommet sånn at det er overlevbart. Utenfor rommet mitt, der er det som på nordpolen. Om morgningene er det som om varmen i huset blir reset'a, og man starter på minus null for å varme opp huset igjen. Hardt vinterliv.

På den andre siden kan man ha på skjerf. Jeg liker å gå med skjerf. Særlig store skjerf. Men det har jeg ikke enda, så det står på ønskelista mi når jeg blir rik. Eller når jeg later som jeg er rik og drar kortet med lukkede øyne.

Kilde: http://danyella4j.tumblr.com/post/64608808183

Wanderlust

Litt over 24 timer har gått og jeg vil ut å reise igjen.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker veldig godt den følelsen jeg får når jeg reiser. Kanskje er det å komme til et nytt sted med en helt annen atmosfære? Eller fordi jeg får blitt kjent med mennesker i en helt annen setting? Kanskje det er fordi jeg liker følelsen av å være selvstendig? Eller bare det å oppleve alt som verden har å by på?

For litt over to uker siden reiste jeg ned for å besøke Linda sammen med Duyen. Vi hadde ikke fått vært sammen ordentlig alle tre helt siden litt før sommerferien på grunn av at en av oss alltid var opptatt med å reise eller jobbe, men så fikk vi endelig mulighet til det.

Excited

Vel fremme og koser oss med kveldsmat og snacks

Koser oss ekstra på Egons

Biffsnadder med det jeg elsker aller best: Pommes Frites!

Kontortid med facebook oppe daaa

Forbereder oss på en kort tur til byen

Ei venninne av meg har tenkt til å ta seg en tur ned dit med bil, og da lurer jeg litt på om jeg skal gripe sjansen til å dra ned dit igjen. Egentlig burde jeg spare så mye penger jeg kan fra nå av, men... Ææææ, wanderlust. 

Moneyissues

“Don’t use your energy to worry. Use your energy to believe.”

—

Unknown

Moss at last

Har jeg fortalt dere at jeg bestilte billetter med avgang fra Trondheim kl. 05.45 om morgningen? Jeg prøvde å være litt yolomaskin, men innså at det var ganske dumt etter å ha tatt en prat med søs. Søs: Jeg tror ikke det går busser så tidlig fra meg til togstasjonen. Så da søkte jeg opp strekningen i håp om at det ikke var så langt. 39 min stod det på google maps.

Det hadde aldri falt meg inn å ringe NSB for å prøve å bytte til en senere billett. Da jeg først gjorde det var det forsent, for jeg måtte tydeligvis ha ringt dem inn maks 24 timer før....

Men vet dere hva? Det ordnet seg allikevel. Jeg vet ikke om det var karmatisk synergi eller hva det var, men John hadde sjekket opp busstidene, og fant en buss som gikk så tidlig som 05.24. Så da var man oppe å gikk rundt 4-tida for å ha goood tid.

Jeg må si jeg ble veldig nervøs da opptil flere busser kjørte forbi meg på bussholdeplassen, men heldigvis var det en fyr som skulle ta buss samtidig som meg, så da ble jeg en smule mindre nervøs. Han skulle til samme sted som meg. Han skulle til og med ta samme tog til Hamar. Senere viste det seg at vi også satt på samme buss til Oslo. Liten verden du.

Hva jeg har lært av dette eventyret spør du? Vel, dersom jeg tar 5-toget så har jeg muligheten til å sove bort nesten hele togturen, og vips så er man fremme i Moss og klar for en ny spennende dag.

God natt Trondheim, God morgen Moss!

what if I ain't got none

“The saddest people I’ve ever met in life are the ones who don’t care deeply about anything at all. Passion and satisfaction go hand in hand, and without them, any happiness is only temporary, because there’s nothing to make it last.”

—	Nicholas Sparks

Knowledge is power, Malala says so

For et år tilbake ble en pakistansk jente ved navn Malala skutt i hodet fordi hun ble ansett som en trussel mot Taliban. Hun er enda ikke redd for å dø, for, "alle kommer til å dø en gang" sier hun til Aftenposten i denne artikkelen. Verdt å lese!

Malala er virkelig en beundringsverdig person. Hun har store ambisjoner og ønsker å utrette store ting. Særlig liker jeg at hun er så fast bestemt på å bli statsminister i Pakistan, og også at hun ønsker at alle skal få seg en utdannelse. Malala er en sterk og målrettet person som ikke er redd for å si sin mening. Hun er verken redd for å snakke foran en hel forsamling i FNs talerstol eller for Taliban. Dette er ei tøff jente på 16 år. Vi alle kunne trengt litt Malala i oss eller hva?

- Er du redd for å mislykkes? 

- Ja. Noen ganger. Jeg må jobbe enda hardere. 

Kilde: Aftenpostens intervju med Malala

 Da jeg fremdeles gikk på skolen prøvde jeg å ikke ta skolen og kunnskapen jeg lærte meg for gitt. Men etter en tid med lekser og prøver og innleveringer, uke etter uke uten pusterom, da kunne jeg lett miste perspektiv. Derfor var lørdagene for meg hellige. Da fikk jeg gjort litt andre ting enn skole. På den måten så jeg skolelivet gjennom nye øyner. Jeg prøvde å ikke ta skolegangen for gitt.

En natt da jeg var mindre, tenkte jeg litt på dette med skolen. Hvorfor går vi egentlig på skole? Hadde jeg virkelig hatt valget, hadde jeg ønsket å ikke være forpliktet til å gå på en skole fem dager i uka, og atpåtill å gjøre en haug med lekser etter skoletid. That's what you get for being a part of society. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre hva jeg ville, drive på med ting jeg liker og er interessert i eller som jeg syntes er morsomt. Men som vi nok vet er paradokset i verden at, skal du ha en viss frihet, må du faktisk ha en utdannelse.

Så da var jeg tilbake på scratch med klisjeen om at utdanning åpner dører. Jeg prøvde å anerkjenne dette faktumet og tenkte at: for å trives med det jeg gjør nå, må jeg gjøre det beste ut av situasjonen. Dermed prøvde jeg å se nytten i de tingene jeg lærte på skolen. En dag kommer jeg til å få bruk for det jeg lærer, tenkte jeg, og faktisk har jeg opptil flere ganger opplevd å bruke kunnskapen jeg har tilegnet meg til fordelen min i en sak.  F. eks å vinne en diskusjon i et tema jeg har hatt presentasjon/semesteroppgave/prøve/innlevering i. Nå er jeg ganske sikker på at dette er en alminnelig ting som skjer med alle, for det man lærer på skolen(kanskje ikke alt, men ganske mye)har en nytteverdi i hverdagslivet, og er det ikke litt herlig? Er det ikke litt herlig å bruke kunnskapen man har tilegnet seg? Jeg får ihvertfall en tilfredsstillende følelse, og med denne tilfredstillende følelsen kom jeg frem til to ting:

1. Skole er egentlig ikke så verst dersom du ser nytteverdien i det. 

2. Kunnskap er faktisk makt.

Videoen ingen skulle se

Har jeg fortalt dere at jeg filmet John da han var på scenen under improteater? Det finnes nemlig en video, og gjett hvem som har overtalt han til å få lov til og legge den ut?

Føl dere beæret, len dere tilbake og trykk på bildet!

Halvin carris

Holla at you!

Igår var en kjempefin dag. Egentlig har alle dager i Trondheim vært fine, men grunnen til at igår var ekstra fint var fordi det skjedde så mye kos!

Først var jeg sammen med fineste Janeth! Vi tok en iskaffe hos jordbærpikene på byhaven. Jeg følte meg såå flink fordi jeg dro helt alene til byen og ikke en gang rotet jeg meg bort. Nå skal det sies at det ikke var så vanskelig da. Bussene går jo ganske ofte til og fra der hvor vymi bor i Trondheim. 

Til middag hadde gjester på besøk for vi skulle både spise taco og vorse litt før selveste calvin harris! Etter litt beerpong og flashing lights dro vi av gårde. 

Det jeg så mest frem den dagen var selveste calvin harris! Var så gira på god stemning og ta-av-musikk. Men faktisk så var det litt skuff. 

Folk pusha sånn, og jeg ble litt for opptatt med å pushe tilbake på de som pusha meg at jeg glemte å nyte musikken ordentlig. Den ene gangen ble jeg så most mellom to personer at jeg kunne løfte opp beina mine og fortsatt stå oppreist. Story of my life... Men heldigvis var vaktene kjempe dyktige og snille som passa på og så til at alle fikk nok vann, ikke ble most eller fikk en arm på hodet sitt de gangene folk tok av. That is also the story of my life... Det beste med konserten var å stå foran(men dog bak golden circle) med søs og ta av skikkelig på de sangene som var kjent. Koste meg veldig til tross for det med pushinga. Men må si at det alt i alt var de små hendelsene som var koseligst!

Happyface

Improteater

Jeg må si jeg ble mektig imponert over improteater. Det var jo så ARTIG, og skuespillerne var utrolig flinke.

Før jeg går nærmere inn i detaljer("ohno" I hear people say), så er det jo greit å forklare hva konseptet går ut på. Det finnes flere former for improteater, og det søstra mi, kjæresten hennes og jeg så på med teatergruppa, "teater serriøs", het teatersport.

Teatersport er en konkurranse i improvisert teater, hvor publikum gjerne tar aktivt del i hva som skal fremføres gjennom å foreslå tema, sted osv. for sketsjene som fremvises. Skuespillerne som er med fremfører scener ut fra visse føringer som blir lagt – alt fra begrensinger i tid og rom, til for eksempel at man må snakke på rim, synge, ikke bruke bokstaven S, snakke «tullespråk» eller at man ikke kan snakke uten å ha kroppskontakt. Kilde: wikipedia

Det var altså fire personer som battla mot hverandre og utfordret hverandre. For hver av rundene skulle en bestemt skuespilleren definere rammene for hvordan sketsjen skulle være. Poenget var å ha best mulig sketsj, og det var publikum som bestemte om de ble elsket eller hatet på slutten av hver sketsj. Premien var å få en klem fra moren til ho ene skuespilleren.

En av de beste sketsjene hadde temaet jobbintervju. To skuespillere ble tatt i bruk, der skuespiller 1 skulle være sjefen og skuespiller 2 skulle være en som ble intervjuet. Hun som fant opp rammene for sketsjen ga et par instrukser underveis, men ellers ble sketsjen til der og da. Ganske spontant dukket skuespiller nr 3, som egentlig ikke var med i sketsjen i det hele tatt, opp i sketsjen, og den tok en helt annen vending. Etter en kort stund ble sketsjen stoppet av hun som lagde rammene og  det ble gitt nye instrukser: Improvisasjonen som nettopp ble gjort skulle gjentas, men nå i en helt annen sjanger. Den skulle først foregå i thrillersjangeren, og deretter western. Skuespillerne var så utrolig dyktige til å sette seg inn i en ny karakter og de virket også troverdige. Ikke minst var det ganske morsomt det som ble sagt og gjort, for det var så tilfeldig det som skjedde.

Det beste med improteater var at vi i publikum ble inkludert. Særlig i den siste sketsjen, for da ble det spurt om det ikke var et kjærestepar blant publikum. Da rakk John, kjæresten til søstra mi opp hånda. Vymi prøvde jo å ta tak i hånda hans, men det var forsent. Ho som ledet improteateret oppdaget håndbevegelsen, og med litt hjelp fra meg(glis) ble han identifisert. John ble spurt om hvordan han og Vymi først møttes og hvilke positive egenskaper både han og vymi hadde. Deretter skulle de tre andre skuespillerne prøve å gjenskape hendelsen. De skulle gjette seg frem til hvordan det hadde skjedd, og John skulle gi tegn for om det var riktig eller galt. Hvem skulle trodde at John skulle havne på scenen? Det ble ihvertfall kjempeartig.

I tidligere blogginnlegg har jeg jo skrevet om å gjøre ting utenfor komfortsonen min, og selv om dette ikke akkurat var utenfor komfortsonen min, så er det på en måte i samme bane. Poenget er jo å prøve noe nytt! Føler jeg har vokst en cm i riktig retning. (inteeeeeeeernt) Ga meg ihvertfall en ny interesse. :)

Til slutt må jeg nesten gi litt creds til deg, John, for at du turte! Noen som gikk utenfor komfortsonen sin ihvertfall.

Mothernature

Fordelen med jobben jeg har nå er at jeg får kjøre rundt om i Norge og besøkt ulike byer. Jeg har nok tatt norsk natur litt for gitt, for herregud bare se da. Jeg blir helt amazed. 

Bestie er forelsket. 

Ankommet bartebyen

For to uker siden spanderte jeg megselv en billett til Trondheim. Minipris stod det. Yolo sa jeg, og lukket øynene for hjemreiseavgangstiden. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Søs bor, i følge google maps, akkurat 39 minutter unna togstasjonen, og avreisen er rundt fem om morgenen. Jeg trøster meg med at jeg heldigvis har jeg pakket smart...

Hva jeg egentlig gjør i Trondheim?
Rømte fra Moss til fordel for søskenkjærlighet, Calvin Harris og litt sprell. Dette har vi gjort så langt:

Og nå er det egentlig på tide å:

ZzzzzzZzznakkes :)

Vil du høre hele livshistorien min?

Som regel svarer folk et nølende ja før jeg bretter ut om livets hendelser i det jeg anser som viktige detaljer slik at folket skal oppleve det slik jeg opplever det. Jeg har vel en tendens til å overbeskrive ting... Men slapp av folkens, in this blog, i'll make it short!

Det skjedde på en vakker mars-dag da en liten bolleklippet jente med en bursdagskake i hånden plutselig begynte å eksistere. Hun skulle til å hete noe så spesielt som Vyni.

Jupp, det er meg.

19 år senere er jeg ferdig med vgs, tar en pause fra skolelivet og utfordrer megselv fysisk og psykisk gjennom å jobbe litt her og der for å tjene opp penger til å studere CSR med spansk i Argentina.

Random facts

Favorittfarge: Grønn
Ønsker å reise til: Vietnam, India, Brasil, Marokko (tilfeldig rekkefølge)
Hekta på: Indisk/pakistansk mat
Angst for: Å ikke ha nok penger til å følge Planen
Funfact: Vi er 4 i søskenflokken - Vymi, Vyni, Vyvy, Yumi
Favorittfilm: She's the man. Jeg er en sucker for romantiske komedier.

Litt av poenget med dette friåret mitt, er å gå utenfor komfortsonen og bare leve litt. Være litt yolomaskin, rett og slett. Så da lagde man denne bloggen i samme slengen for å utforske noe nytt. For meg er denne bloggen også en måte å ta vare på alle minnene som kommer til å bli skapt slik at jeg har noe å se tilbake på når jeg blir gammel og grå, samtidig som jeg forteller mine nærmeste hva jeg driver på med.

For å være helt ærlig får jeg litt angst av å blottlegge meg selv på denne måten, men yolo right?


Follow my blog with Bloglovin