Life as of today

Det er latterlig hvordan livssituasjonen min var tidligere i forhold til nå. Du skulle bare visst. Virkelig.

Jeg har flyttet til Oslo, balanserer mellom skole, westcoast swing, og OSTV. 

Har det litt tøft. 

Men av en eller annen merkelig grunn holder jeg meg sain. 

Too much sparetime

Brått var reisen over, og her sitter man i hjemmet med alt for mye fritid.

But this is about to change drastically. For, herregud... JEG KOM FAKTISK INN PÅ KULTUR OG KOMMUNIKASJON!!!!! Det er så ufattelig. Så ufattelig at jeg i sånne øyeblikk alltid ender opp med å tenke: Is this the real life? Is this just fantasy? lyrics: Bohemian Rapsody. 

PAST

Så, vi har endelig sjekket inn all bagasje. Til tross for at håndbagasjene hadde en maksgrense på 7kg og til tross for at vi overskred den ene med uhm... 10kg?! this cannot be right... Klarte vi å komme gjennom check-in helskinnet, trodde vi.

Flyet vårt ble forsinket. Så ble den forsinket igjen. Og til slutt ble den innstilt. Deretter endte vi opp på en firestjerners hotell, og skulle ikke fly før kl. 10. Nevermind sa flyselskapet og ga oss det endelig flytidspunktet på 13.

Ruta våres var egentlig fra Ho Chi Minh til Bangkok, og deretter rett til Oslo. Men på grunn av denne tekniske feilen som gjorde at flyet vårt ble innstilt, skapte det enda flere problemer. Flyselskapet ble nødt til å dele passasjerene i mindre grupper for å få sendt oss hjem. Dette resulterte i at mange måtte mellomlande flere steder enn planlagt.

Da jeg og familien min landet i Bangkok, ble vi tilbudt to alternativer.
Alternativ 1: Være i Bangkok i to dager, få hotell og mat dekket, og deretter ta direktefly til Oslo - PÅ FØRSTEKLASSE.
Alternativ 2: Vente i 6 timer, ta flyet til Frankfurt med 1 times mellomlanding og deretter - Voila, Oslo.

Vi valgte selvfølgelig alternativ 2... Noe som var ganske pain in the ass... Vi hadde altfor mange ting å bære på, og på grunn av dette var det ekstremt slitsomt å forflytte oss hele tiden, vente,  ta av og på bagasjen, vente osv.

Vi merket med en gang forskjellen på flyselskapene vi reiste med. I Bangkok var Thai Airways flinke på å gjøre opp for seg da vi fikk en lounge å henge i med gratis buffet. De behandlet oss bra, og var veldig profesjonelle på å yte service. Da vi landet i Frankfurt med Lufthansa var vi en smule fortumlet. Vi gikk ut av flyet og visste ikke helt hva vi hadde i vente i og med at vi ikke hadde fått boardingpassene våre enda. Da vi gikk ut av flyet fikk vi et ark som skulle være boardingpasset vårt, og vi ble møtt av en tilsynelatende hyggelig dame. Trodde vi. Ho var ikke hyggelig. På dette arket vårt av et boardingpass så stod det 10 navn. Vi var 6 i familien så vi manglet 4 andre. Denne damen stresset oss og sa vi måtte dra, hun lurte på hvor de 4 andre var, samtidig som ho sa vi måtte forte oss avgårde. Vi hadde et fly å rekke, men hvor i huleste var de 4 andre? Vi hadde hørt noen rykter om hvor de var og prøvde å gi ho et svar, men tilbake fikk vi dette: "This is not my problem". Hun ristet til og med på hodet og avbryt oss og ville ikke høre. Hva. I. Huleste er dette for noe?...

Men vi kom nå frem til Oslo, og det på førsteklasses. Alle bortsett fra Vymi. HAHAHA. Av en eller annen grunn ble hun plassert et annet sted på begge flyene fra Bangkok til Frankfurt og fra Frankfurt til Oslo. Hun hadde bestilt billetter senere enn oss, men vi hadde snakket med flyselskapene om dette og de skulle fikse det. Det gjorde de ikke, og hun ble altså satt på forskjellige seter enn oss - Det til tross for at vi hadde ledige seter ved siden av oss.

Generelt en ganske slitsomt tur, men egentlig har jeg ikke noe i mot å være på reisefot. Det er rart å si det, men jeg finner en viss ro i det å være på vei mot et sted.

PRESENT

Så... Nå har jeg vært i Norge i 6 dager. Fra å være i et annet land, med en annen kultur, annerledes vaner og å alltid ha ting å gjøre og personer å omgås med, er det å komme tilbake til Norge en smule rart. Jeg mener, det er godt å komme tilbake til kjente omgivelser, men jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre med all fritiden. Jeg er så vant med å alltid ha noe å gjøre, at jeg er helt ute av livet som ferierer. Enten så har jeg så masse å gjøre at jeg savner friheten, eller så har jeg så lite å gjøre at jeg savner rutinene.

Når det er sagt, så er det godt å være tilbake til huset og ikke minst alle vennene mine. Minus de som er borte. Miss em basterds.

FUTURE

Det skal bli himla godt å komme inn i rutiner igjen. Og med rutiner mener jeg skolehverdagen. Og med skolehverdagen så mener jeg, ja dere skjønner hva jeg mener. JEG KOM JO INN PÅ KULTUR OG KOMMUNIKASJOOOOON! Jeg har jobbet så hardt for å komme inn på dette studiet, og nå som jeg endelig har nådd målet så er det så ubegripelig.

Allerede i morgen starter jeg på skolen. Eller rettere sagt, fadderuka. Jeg gleder meg så mye til å se hva studielivet har å by på. Men samtidig så vet jeg ikke helt hva jeg skal forvente. Hvordan hverdagen kommer til å bli. Jeg har ingenting på stell, og det er faktisk litt skummelt når jeg tenker meg om, men samtidig har jeg nervene i sjakk fordi jeg vet det vil ordne seg etterhvert.

I tillegg har jeg bestekompisen min i Oslo, thanks for that. Jeg har alltid hatt den tankegangen at jeg vil flytte langt bort for å se hvordan jeg klarer meg, men nå som jeg har vært i Argentina og reist rundt i Sør-Amerika, er det ganske så greit å bo nærme Moss og ha noen kjente personer rundt meg. Dette betyr dog ikke at jeg ikke skal prøve å bli kjent med enda flere folk. Jeg skal fortsette å utvide komfortsonen min og ikke minst endelig få gjøre ting jeg alltid har hatt lyst til å gjøre.

#watchoutoslo

#thisshortyiscomingtotown

#swagoff

#shortstoryover

so close but still so faraway

Dette ordtaket har aldri verdt mer gjeldende før nå...

Igår dro vi til Nha Trang på ferie og ble der til i dag. Utrolig nok skulle også min kjære duyen også dit, men bare at ho kom idag, da som jeg skulle dra. Vi hadde noen timer hvor vi var i nha trang samtidig, men pga av dumme småbagateller kom vi ikke i kontakt med hverandre før jeg hadde satt kursen mot hometown Cam Ranh, noe som var jæææævlig kjipt i og med at... hvor ofte er du med bestissen din i vietnam? Ok, skal kanskje treffe , my nie my nie, men hallooooo. Begynner faktisk å bli litt over en uke nå siden jeg har hatt venner. Jeg mener, som er jevnaldrende. Jeg savner en som er på "samme side som meg", og når en av mine beste venner er i vietnam samtidig som meg, og til å med i SAMME by, selvfølgelig har jeg lyst til å treffe henne!

Så da felte man noen tårene da det ikke gikk seg til. Men da det ikke gikk seg til, gikk man videre i livet... although #bitterfuckingsweet

counting sheep / I can't sleep

Så ... this is me.

And suddenly #sunrise.

Vet ikke om jeg skal grine eller le. Om jeg klarerå sove eller eller være våken hele dagen. Tviler sterkt.

De to første dagene våknet jeg 5. Igår våknet jeg elleve, men da sov jeg også senere pga argentinakampen. (Btw, vamos Argentina vamos!!! Que bueno que ganaron(?!))

Men nå må jeg nesten prøve. Øyelokka begynner å bli tunge selv om det begynner å lysne her og selv om jeg hører bevegelser utafor rommet mitt og selv om markedet rett utafor rommet åpner snart og selvom jeg skal ta en kaffe med slekta snart.

Update: mor og far er oppe, mayydayyy!

#påreisemedfamilien

- Når du skremmer søstra di i det hun går gjennom sikkerhetskontrollen, og blir tatt istedenfor.  Lærdom 1: Kroppsvisitt er ikke kult... Lærdom 2: Aldri gjem penger i bh'en

- Når 4/6 av familien ligger på gulvet og jeg har en kingsized bed for meg sjæl

Farewell

It's hard..
To be apart..
Farewell..
Mi computah, do well..
without me..
Because I will be..
In vietnam without you,
and without my restoring time too

#whatislifewithoutmicomputahhh

This is called a show off

1. Not many hours now until i'm fleeing the country, again 

2. Vamos a Vietnam!

3. Jeg vet ikke helt om jeg kan si at jeg kommer til å savne norsk sommer, men jeg kommer definitivt til å savne norske sommerdager med de kuleste menneskene jeg kjenner 

4. Việt năm, không ngờ 15 năm sau mới trở lại.

Oh, and/y/og/va/et à bientôt!

Nå er det ikke lenge igjen

Om noen timer skal jeg faktisk sette meg på et fly, nok en gang, men denne gangen mot Vietnam. Tenke seg til, etter 15 år, skal jeg endelig tilbake.

Hele tida sier jeg at jeg vil reise - til alle mulige steder! Ofte glemmer jeg at jeg har en reise rett fremfor meg. Og lite tenker jeg på at jeg har lagt bak meg 3/13 av et kontinent.

Jeg fikk et koselig brev av ei koselig ei som jobbet på kremmerhuset i dag, med en lapp der hvor det stod:
"Husk dagen i går, drøm om morgendagen, lev i dag"

Dette sitatet passer ganske godt med tankegangen min. Jeg tror den fungerer slik at jeg bare kan fordøye ting som skjer i nuet. Alt annet blir så fjernt.

Og greit nok er det. For med mange timers flytur er det lett å miste tålmodigheten. Så jeg lar heller være å tenke på destinasjonen, og prøver å nyte turen. Du vet..




Pga den klisjeen og alt det der. 

Unbelievable

Sitter å ser igjennom bilder fra starten av oppholdet i Buenos Aires. Herregud så merkelig! Jeg klarer nesten ikke å gå gjennom dem. Jeg klarer faktisk ikke å gå gjennom bildene. Det bringer atlfor mange gode minner, som jeg vet jeg ikke får tilbake. Tilværelsen, miljøet, menneskene. Både goder og onder, men akkurat nå - mest savn.

Faen for en fantastisk tid.

så lenge folk viser genuin interesse så er jeg glad

The learning procession

“Explanation, demonstration, imitation, correction, and repetition.”
Kilde: her

Audition

Her sitter jeg i en stue i Oslo, småsvett etter å tatt en snikdansesession etter at alle beboere + gjester dro fra huset. Jeg skal nemlig på danseaudition til en musikal i regi av KulturKlovnene.

Jeg gleder meg til å kunne danse litt, men samtidig så har jeg litt angst for at.. ja hva hvis jeg ikke kommer videre? Men what the heck, I'll try and face my fears. Det er lenge siden jeg har fått danset, og i det minste får jeg prøvd meg ut. Det er en sjanse til å bli bedre til å danse uansett om jeg kommer videre eller ikke.

Men hvis jeg kommer videre, så skal det sies at jeg kommer til å opptre i operahuset med en sal som rommer 400 mennesker.

I really want this to happen.

second round in Oslo

I morgen drar jeg til oslo igjen.

Dilemma: jeg vil oppleve nye ting, men jeg vil komme inn i rutiner.
Løsning: Flytte til Oslo? 
Løsning: Skape min egen hverdag gjennom å innføre rutiner og gjøre spennende ting.

Calendar - 13th of june:
- Trene
- Pakke til Oslo
- Rydde rommet
- Sortere, kaste/gi bort ting du ikke bruker
- Vaske og støvsuge
- Henge med Nie
- Dra til Oslo
- Være spontan

Work smarter, not harder

17 tips here

Qualities of a working woman

• Du må ha et klart hode og være intelligent. 
• Du må være tilpasningsdyktig, organisert og fokusert.
• Du må være stabil og i stand til å tåle press. Sjarm er et pluss. 
• Sosial intelligens (EQ) er viktig. 
• Du må være en lagspilller og andre må kunne stole på deg.

Source: Slik blir du drømmearbeideren

next destination

last destination

Idet jeg gikk mot døra var jeg i tvil om noen i det hele tatt skulle være der. Det er så typisk at folk er trege. Så jeg forberedte meg på det verste, men selvfølgelig - håpet på det beste. Og der, der stod hun og lette etter meg. Da ho så meg, lyste hele ansiktet henne opp og jeg kjente smilet mitt bre seg fra den ene kroken til den andre. Jeg ble så ufattelig glad for at mamma stod der og møtte meg etter en 4 mnds lang reise. Selvfølgelig måtte hun jo få med hele greia piå tape. Typisk vietnamesere å dra frem kamera for å bevare hvert enste minne. Der og da tenkte jeg at det var greit, for selv hvor teit mamma kan være, og uansett hvor mange utallige krangler og uenigheter vi har hatt, og til tross for at jeg har gledet meg til å komme meg vekk fra maset til mamma, så var det så godt å se henne igjen. Etter min livs største reise verdsetter jeg mamma så sykt mye mer enn før. Hun har jeg tatt altfor gitt, og det er kjempesynd det måtte ta en verdensreise til før jeg innså hvor mye hun faktisk gjør for meg. Men jeg er hjemme, klar for nye utfordringer og klar for å vise min tålmodighet og forståelse uansett hvor tøft det kommer til å bli. Because mommyyy, you do everything for me, and I loooove you. Heheheee <3

Nå har det gått åtte dager siden jeg kom hjem. Og til tross for at jeg kun har vært hjemme, to av de dagene, merker jeg at jeg av og til blir forbauset over hvor uvant det er å være hjemme tilbake til Norge igjen. Det er nesten så jeg får kultursjokk. Jeg har blitt så vant til sør-amerikansk kultur at det å høre folk snakke norsk, det at teknologien som er tilgjengelig hele tiden, hvor bra flushen på do er og hvor tykk dopapiret er, hhaha, det er helt gresk for meg. Til og med den norske kronen er uvant å se igjen, det er rart å kunne betale med kort overalt, og det er også rart å ha kodebrikken igjen til å sjekke nettbanken. Også er jeg ganske språkforvirra. De høflighetsfrasene som jeg har innøvd meg på spansk og litt portugisisk er vanskelig å venne av. Jeg får helt fnatt av å ikke si dem, men jeg føler det blir så rart at jeg sier gracias og de nada lavt hver gang det er passende å si takk og bare hyggelig. Greit jeg sier gracias kanskje, men nå er jeg jo vant til å si obrigada som er takk på portugisisk da. Så ehe, mildt sagt språkforvirra.

Det tok ikke mange dager før jeg var på reisefot igjen. Denne gangen til Oslo. Det var rart å ikke reise mange flere timer med buss, og det var rart å ikke sitte på luksusavdelingen. Men samtidig føltes det nesten ut som om jeg skulle til et annet hjem. Jeg skulle være i oslo fra onsdag forrige uke til tirsadg som er i dag på grunn av en rekke eventer som jeg ikke kunne gå glipp av til tross for at jeg syntes det var deilig å komme hjem og komme inn i rutiner igjen(that plan went a bit to hell). Blant annet bursdager, frokostmøte med paneldebatt om hvem som hadde ansvaret for å øke levelønna til klesarbeidere i U-land(mye av det som ble diskutert her skrev jeg om på eksamensoppgaven min), musikkfest, matfestival(som jeg ikke rakk) jobb og selvfølgelig gjensyn med kus og godtfolk. Så til tross for at jeg egentlig burde ha vært hjemme,så måtte jeg dra også.

Til høsten håper jeg at jeg kommer inn på kultur og kommunikasjon på UiO. Jeg føler meg allerede hjemme her, og jeg kan nesten ta på den tilværelsen jeg ser for meg at jeg kommer til å ha i Oslo. I utgangspunktet ville jeg jo ikke studere her fordi det var så nærme Moss og fordi det var så mange kjente - jeg ønsker og starte helt fra scratch og bli kjent med byen og folket i den på egen hånd. Men jeg liker atmosfæren her og at det skjer ting hele tiden. Litt som livlige Buenos Aires, men selvfølgelig med mye herligere natur. Og egentlig så er det kanskje ikke så ille å kjenne noen i denne storbyen her fra før av? jeg vet ikke. En ting er sikkert, jeg liker meg her. Jeg har allerede begynt å bli ordentlig godt kjent med Oslo, så det ville vært ganske så herlig om ikke jeg bare kunne få kommet inn på dette hersens studiet som også er det eneste jeg virkelig vil komme inn på akkuyrat nå.

Nå har en uke gått, og jeg har mas o menos to uker igjen før jeg reiser til mitt opprinnelige hjemland - Vietnam, men som jeg egentlig ikke kjenner. Can't wait - til I get home.

#wanderlust

Rio de Janeiro x2

Mange lurer kanksje på hvor jeg er og hva jeg har gjort hittil, og som du kanskje skjønner så er det tid for en ny update! wiii.

Akkurat nå er jeg i Rio for andre gang. Første gangen kom jeg hit og bodde en dag på et hostell i Copacabana, og dagen derpå flyttet jeg inn til en leilighet med Astrid og Mari. Vi har dratt til de berømte trappene i Lapa, Jesusstatusen, sukkertoppen og hippiemarkedet (<3). Også har vi dratt til Ilha Grande som liksom skulle være DEN FLOTTE PARADISØYA og hvor vi liksom skulle gjøre typiske ting som å surfe, snorke, dra på øyhopping osv.Men vi opplevde så mye regn og grått vær at vi ikke fikk gjort halvparten engang. Men nåvel, vi fikk i det minste en dag  et par timer med sol og paradis før vi dro tilbake til Rio der vi er nå. Så det gikk opp i opp. Denne gangen bor vi i Santa Teresa, som er nærmere flyplassen. Ganske praktisk i og med at Astrid og Mari skal dra i morgen tilbake til Norge.

Så i morgen skilles vi. Utrolig leit i og med at jeg har blitt utrolig glad i disse to fantastisk gale menneskene her. Men jeg vet jeg kommer til å se dem igjen i Norge, visst faen skal jeg det! det er faktisk done deal allerede. 6. juni, nos vemos.

Oppe ved Jesusstatusen

Snart drar jeg også, til neste destinasjon. Grugleder meg. 

One more day?

Fuck. Det er med et tungt hjerte jeg drar fra Florianopolis.

Dette stedet her har vært altfor paradis. Men med tanke på at Rio er et sted man burde bruke flere dager å være i, så velger jeg å dra nå. Er fremme i morgen en gang, eller nærmere bestemt klokka 6 am.

Jeg har ikke engang fått Floripa på en vakker solskinnsdag en gang... Sipper :(

Perspektiv

Når man setter to verdier opp mot hverandre, er det lettere å få perspektiv på ting.

Som for eksempel, syns du det er bedre å bedre å tråkke på en brukt kondom eller hundebæsj? Vi snakket om hvor ekkelt det hadde vært å tråkke i en brukt kondom, også plutselig kom jeg med en helt fjern sammenligning. Haha. 

Ok, litt syk sammenligning, men tenk. Det hadde kanskje ikke vært så verst å trokke på kondomen allikevel? Med tanke på hvilken konsekvens det å tråkke på hundebæsj hadde fått.

Konsekvensene som følge av en handling er med på å skape en reaksjon. Oftest ville man blitt ganske grinete av å tråkke på dette hundebæsjet, og kanskje til og med tenke: "hva har jeg gjort for å fortjene dette?".

Men i det man tar seg til å tenke videre i den retningen, vil jeg gjerne ta friheten min til å bitchslappe deg. Slå litt perspektiv i deg. Ikke tenk den veien! Se på det i det store og det hele bildet. Hvilken morsom historie ville det ikke bli om litt? Som du kan fortelle til andre og som vi alle kan le av? For vips så er du med på å spre litt glede i den ellers så rutinefylte hverdagen.

Hasta Florianopolis!

Nå sitter jeg i mørket og fryser rompa av meg. Montevideo er kaldt. Men samtidig varmt, hvis du skjønner. Det er en livlig by, kanskje ikke i sammenligning med Buenos dog, men æ liker'e. Jeg liker kombinasjonen mellom by og strand. Faktisk, har jeg blitt ganske så forelsket i løpet av de to siste dagene jeg har inntatt sentrum! (Men)neskene er muy sympático og ikke såå verst og se på heller. Ehe. Jeg drar altfor tidlig. Huff.

Men samtidig drar jeg mot Florianopolis, mot en øyparadis. Mot varme! Gleder meg til å eksponere flesket for litt sol. Det har vært altfor kaldt i det siste, og Montevideo tok kaka.

Sees om 18-20 timer!

I'm officially done betches

Nå kan jeg endelig begynne å nyte reisen min for fullt, for endelig(!!!! ) er jeg ferdig.

Etter å ha drevet med hjemmeeksamen i 3 hele uker, så kan jeg puste lettet ut. Faen så treg jeg har vært, haha. Men nå er jeg nå ferdig. Wiiiiii. Disse tre ukene har vært helt merkelig. Fra å måtte si farvel til folk gang på gang, noe som førte til at jeg savnet hjem enda mer, til å fokusere på oppgaven dag inn og dag ut sammen med en såkalt "ert"(ikke spør meg hvorfor vi kaller hverandre for det, haha),  si hadet til erten min for så å reise til Iguazu og leke turist i 4 dager, til å bo sammen med roommatesa mine på folketomme i 3-4 dager hvor vi jobbet intenst med eksamenene våre, og brått måtte si hadet til alle fordi jeg skulle reise til Montevideo. Etter 3 uker, så sitter jeg her på et hostel i Montevideo, og har endelig klart å fullføre oppgaven.

Nå kan jeg begynne å leke backpacker for fullt med en sekk som er lik min høyde og en koffert som er gulere enn hudfargen min. joooke,kekeke. 

Men dere, nå skal jeg løpe og finne meg noe mat. Time for celebration!

que triste

Nå sa jeg nettopp hadet til Chuny, dørvakta vår.

I morgen reiser jeg videre til Iguazu falls. Kommer tilbake til Buenos som turist, men da skal jeg komme bo på Pichincha. Kommer nok til å møte min kjære Chuny og Vanessa(vaskedama her), men ikke under samme forhold. Det blir rart.

IRL

Hjemlengsel

en vemodig følelse

Nå skjer det. Nå er starten på slutten her. Nå har de første dratt hjem.

Og det er så sinnssykt trist å si hadet til hver og en, for man vet at denne tiden med disse folka vil aldri bli det samme igjen. Jeg liker virkelig ikke å ta farvel med folk.

Men heldigvis har jeg mine to kjæreste roommates enda. De vil fortsatt være her litt til, men uheldigvis flytter du ut av vårt lille hjem fra og med i dag. Satan. Det kom litt brått på. Jeg er nesten en av de siste som drar fra Pichincha og det suger. Jeg må jo ta avskjed med alle på nytt og på nytt og på nytt.

På en annen side må jeg fokusere på hjemmeeksamen, så da har jeg andre ting å tenke på. I tillegg driver jeg på med eksamen sammen med to fantastiske jenter som jeg skal møte i Rio også, og når mesteparten av tida går til sosial men asosial nerding.

Etter på skal vi ha middag med de gjenværende. Det ser jeg veldig frem til, men før det. Hardwork on home exam!

Towards the end

Allerede i morgen skjer det noe stort.

Jeg skal nemlig snakke 10 minutter på spansk, og deretter skal sensor spørre meg spørsmål i 5 minutter. Gregluer meg til å vise hva jeg kan og samtidig drite meg ut. No pressure y'all.

Faktisk, så skal jeg drite fullt i hva jeg får i karakter. prøve ihvertfall. Jeg har alltid vært den nerden og nå tenker jeg å ta det tranquilo(/rolig). Jeg prøver å lære hvordan det er å ikke ta ting altfor serriøst skjønner du. Og resultatet hittil? Livet er herlig. Hehe, neida, alt er ikke som en dans på roser, jeg prøver jo fortsatt å gjøre mitt beste, men selvom det kan være slitsomt, opplever jeg ikke så mye negativitet rundt arbeidet som må gjøres slik som før(har alltid pleid å klage så mye, ehe). Jeg gjør det jeg føler for etter interesse, og vett-u hva. I have found my middle way....for now..?


"Día a día, aprendo español. Es raro pensar que no hablaba nada español y ahora estoy acá y lo he hablado por más o menos diez minutos/For hver dag lærer jeg spansk. Det er rart å tenke at jeg ikke snakket noe spansk før og nå står jeg her og snakker i mer eller mindre ti minutter."

- Med forbehold om feil i grammatikk og oversettelse. ehe..

Det gastronomiske kjøkken i Argentina

Kom over en artikkel om det Argentina er kjent for å siste, og damn. Bortsett fra den sjokolademelken, så tror jeg at jeg har vært borti alt.

Nysgjerrig? Trykk her!

solo espãnol, el todo tiempo

Denne uka her er definitivt vært dedikert til spansk! Vi har nemlig skriftlig eksamen i spansk på mandag og jeg har muntlig eksamen i spansk på torsdag.

Skriftlig eksamen går kanskje greit, for da kan jeg sitte og tenke for meg selv, og det er null stress. Men på muntlig eksamen skal vi snakke non-stop i 10 minutter. Sa jeg NON-STOP!? 5 minutter er kanskje greit, men jeg freaker litt ut over 10 minutter...

Forhåpentligvis har jeg blitt tryggere på spansken min denne uken. Vi er nemlig helt ferdig med CSR og har fått denne uken dedikert til bare spansk. Self-study spansk. Ehehe. Det har ikke vært så intensivt jobbing kan man si. Men jeg gidder ikke å sitte time inn og time ut å studere spansk. Selvfølgelig er det nødvendig og friske opp regler ogsånt, men det er viktigere for meg å bruke språket sånn at det går naturlig når jeg snakker spansk.

I dag, etter at jeg og den lille jentegjengen min dro for å kjøpe 1/4 kg is for 20 pesos (1 pesos ~ 0,74 kr), da vi satte oss ned på takterrassen for å spise resten av isen, kom jeg på at vettu hva; siden vi alle øvde til spansk, hvorfor ikke bare bruke spansk hele tiden? Så lagde vi en regel om å kun snakke spansk med hverandre i hele dag, og den som snakket norsk måtte putte en pesos i en kopp. Du kan tro vi har lagt opp i mange pesos hver! Det har vært en liten utfordring å ikke snakke norsk. Misforstå meg rett, det har gått ganske greit å snakke spansk, men brått glemmer man seg. Ellers snakker vi i et kjør, og er det ord vi ikke kan så har det vært lov å forklare på norsk eller engelsk. Det har faktisk vært en ganske bra lek, for jeg har plukket opp mange ord og begynt å bli vant til og bøye verb i fortid. Necesitooo! Haha. Jeg har snakker jo ganske mye i presens, så det trengs for å si det sånn. 

De som kjenner meg vet at jeg er ganske nerd av meg. Så det at jeg ikke nerder intensivt og stresser før en eksamen er ganske uvant for meg. Jeg får litt dårlig samvittighet. Men samtidig, så er det viktig for meg å lære å ikke stresse sånn, men istedet nyte nåtiden og gjøre det som interesserer meg - av fri vilje. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å drite i eksamen, men jeg kommer heller til å fokusere på å gjøre sosiale ting sånn at jeg plukker opp spansk fra det jeg gjør.
#deterfriåretsittdet

Beyond measurement

Beyond money

Simple Fashion

This is our fictive company, aaand

"we exist to offer a simple solution to be sustainable. We want to give young adults a better option to be fashionable, by taking into consideration the environment, the society and the future generations in our production"

Dette har jeg drevet og stresset og blitt såååå frustrert over nå i en lang stund, men endelig! I dag ble vi ferdig. Både med presentasjon og rapportskriving!

Hurra, hurra, hurra!

Det har vært en litt krevende periode, men alt i alt en erfaring som kommer godt med. I dag feirer jeg med å dra på food festival, mer bestemt, en peruviansk restaurant.

Spanish pogression

Kan jeg få lov til å si at jeg er litt stolt av meg selv?

Fra å ikke kunne noe spansk i det hele tatt, til å kunne forstå, ytre og kommunisere med argentinos - i'm really proud.

Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg har hatt fransk før, og at det er visse likheter med fransk og spansk som jeg har skrevet om tidligere. Det stammer jo fra det latinske språket tross alt. Eller de spanskkursene med frivillighetssentralen. Eller det forberedelsehefte vi måtte gå igjennom før vi dro.

Men det som jeg tror har hjulpet veldig, er at jeg har prøvd å lytte, lære og praktisere spansken min med både lokale og andre medstudenter.

Vi lærer ganske mye grammatikk her. Faktisk så er kurset basert på grammatikk. Derfor så er den største utfordringen å forstå det som blir sagt eller skrevet, fordi jeg ikke har et så bra ordforråd. Særlig kan dette problemet kom opp i sammenheng med å holde samtalen gående. For det første, så snakker de jo litt rapido. Det kombinert med ukjente ord kan være ganske demotiverendes.

Men jeg er jo så heldig å bo i et spansktalende land. For hver dag som går, innser jeg at valget om å bo i Argentina og lære et helt nytt språk ikke har vært så ille. Det har vært en gøyal utfordring, spesielt fordi jeg får bruk for det jeg lærer i spansk seminarene og forelesningene hvor enn jeg er. Og egentlig burde jeg bare gå ut og prate masse for å tilegne meg nye ord og uttrykk, slik at jeg blir vant til å bruke språket i tillegg til å bruke det jeg kan fra før av sånn at det sitter godt. Jeg har ihvertfall prøvd å gjøre det, blant annet gjennom å snakke med dørvakta her. En annen ting jeg også har gjort er å dra på noe som heter talking tables. Formålet med talking tables er at man skal praktisere spansk med argentinere. Og hver gang jeg går glipp av det så føler jeg går glipp av en god mulighet til å lære spansk. For greia med å bo i et hostel fullt av skandinavere er at man fort kan komme i en norsk/skandinavisk boble, og når hverdagen er så hektisk som den er, så blir det lite fritid til overs til å dra ut og mingle. Esta no bien/det er ikkje brraaa..

Men, heldigvis har jeg Chuny, dørvakta vår. Det som er så bra med han er at siden han ikke kan noe engelsk nesten, så kommuniserer vi på spansk. Det hender jo at jeg lærer han noen engelske ord. Men mest, så lærer han meg nye ord og hva som er grammatisk riktig. Det er veldig bra trening. Men stakkars. Han må jo bli irritert over at jeg har snakket i presens hele tida. For det var det jeg kunne, og selvom vi lærte preteritumsformene for litt siden, så er det så vanskelig å begynne å tenke i preteritum fordi det tar så lang tid å formulere setningene.

I dag hadde vi pilot eksamen/tentamen i spansk, og da følte jeg virkelig på den at jeg har en større grammatisk forståelse enn det jeg har av forståelse når det kommer til å lese tekster. Ordforråd altså... Men alt i alt, selv om jeg ikke hadde øvd så mye til eksamen, så gikk jeg ut fra aulaen med en god følelse. Men det er jo egentlig ganske skummelt, med tanke på at dersom man ofte går ut med en god følelse, pleier man å få dårlige resultater. #angggst.

Group-work assignment

Perks of stuyding the most intensive course....:

Vi har både en rapport vi må levere inn, i tillegg til å holde en presentasjon. Fordi det studiet vi går på er praktisk, så vi må kunne klare å presentere rapporten vår frem. På en interessant måte.

This should be interesting.

Vi har deadline på fredag, og mangler en del før vi i det hele tatt kan fullføre vår rapport. Det er ikke bare bare å jobbe i gruppe for å si det sånn, men samtidig så er det ganske bra trening når det kommer til idémyldring, avklaring på ting som er usikkert og utfordringene som kommer med i gruppearbeid.

Den neste uka er den siste uka vi har med CSRmanagement. Tenke seg det! Already?! Og de to neste ukene kommer vi til å jobbe med spansk muntlig og skriftlig eksamen før vi runder av med hjemmeeksamen. Og når den tid kommer, skal alle fly til alle sine kanter :'(

Som jeg gruer meg! Det er jo et staka kjør fremover - også brått så drar alle! Og siden jeg har det mest intensive kurset så er de mest brukte ordene, som kommer ut av min munn når folk spør meg om å finne på noe, alltid: Nei, jeg må nerde.. :(((

Men jeg tror etter å ha blitt ferdig med CSR, så kommer det litt bedre tider. Spansk er ikke så ille forferdelig når jeg bor i et spansktalende land, og når jeg kan praktisere det når som helst og hvor som helst så og si. Så ser frem til uka etter neste uke!

Feliz comple a mi hermana!

This is a shoutout to my sis, the one and oldest (of four) - VYMI!

En av de kuleste personene jeg vet om!  En av de viktigste inspirasjonskildene mine! En av mine verste fiender! Heheeee. But I love you still.

Denne dama har lært meg mange viktige ting opp gjennom årene. Hun har gitt meg innsikt, støttet meg og lyttet til meg mens jeg har fortalt hver eneste minste detalj om livshistorien min. Er det noe som engasjerer henne er det det å "fight for justice", og havner du i en diskusjon mot henne, good luck chuck. En av de postive men også negative egenskapene ved henne er at hun er sta. Har hun satt øynene sine på et mål, så jobber hun hardt for å nå det. Hun er en perfeksjonist med fin skrift. Flink til å rulle vårruller. Over gjennomsnittet interessert i å analysere sanger. Sykt fan av James Arthur(noe som har smittet over til meg), uvane av å le av folk når de griner(har skjedd med meg et-par ganger), forkjærlighet til limegrønn, avhengig av Candy Crush, også liker hun å gjøre ting på sin egen måte fordi hun er en grown independent woman!! Et år til på livets tavle - hurra hurra hurra!

Jeg vet ikke med søs, men bursdagen hennes er noe av det lengste jeg har opplevd! I og med at hun er i New Zealand og studerer, så blir det 12 timers(!Edit: 16 timers mellom Argentina og New Zealand, men 12 timers mellom Norge og NZ) forskjell mellom oss to. Da jeg ringte og gratulerte henne var det 1. april hos meg og 2. april hos henne. Så siden det enda er bursdagen hennes hos meg, tenkte jeg å gjøre litt ekstra stas på henne. Ikke det at dette her i det hele tatt er i nærheten av det ho har gjort for meg. Så istedenfor å overgå gratulasjonen hun lagde til meg, skal jeg nå heller vise dere hva ho gjorde. Behold yourself for mange selfies av meg... Men annet enn det, en virkelig fantastisk og herlig film som jeg kommer til å ta frem på regnværsdager i Buenos' når jeg er sentimental og har en trang til å reise hjem og ligge i fosterballstilling i mors seng mens jeg tvinger henne til å fortelle mer om barndommen hennes. Ok, anyhow... Enjoy, jeg hadde ikke lagt ut dette under vanlige omstendigheter.



Det er så merkelig at vi er på to helt forskjellige steder av verdenen. Vi som bare for noen måneder siden var hjemme og lekte mor og barn med små søstrene våre. Og tanken på at vi ikke møtes igjen før om to mnd i vietnam(!!!) er litt fjernt.

Vamos a boliche che che che

Holaaaaaaaa!

I dag er Argentinas nasjonaldag, noe som for oss betyr fridag. Klokka er seks akkurat nå, og du kan tro vi benyttet denne dagen til å dra ut.

Vi dro til en eller annen klubb der vi hadde fått sånn "VIP-pass" fra en dame på gata som promoterte for klubben. Men da vi kom dit gikk det ikke så knirkefritt med disse VIP-passene som det skulle tilsi. For her som rundt omkring på mange utesteder i verden, gjør de forskjell mellom kjønn. De lar jentene gå gratis, mens guttene må betale inngang. 120 pesos inkl 2 drinker eller 80 pesos inkludert 1 drink. Og hvis du bare skulle ha en øl i etterkant kostet det 35 pesos. Du kan regne frem til hvor mye det er når 1 NOK ~ 0,75 pesos.

Musikken på denne klubben var sånn nogenlunde. Det er alltid litt ekstra gøy med kjente sanger som vi kan ta av til, eller sanger som man blir gira av. Men det var det ikke så mye av. Det gikk mye i latin-amerikansk musikk kan man si.

Det var gøy å mingle litt med argentinere, for jeg føler jeg forstår mer og kan kommunisere på en bedre måte. Nå har jeg jo så smått begynt å tenke i pasado, i motsetning til før hvor jeg kun snakket i presens. Men det blir ikke akkurat en samfunnsdebatt ut av disse samtalene, og når de sier noe jeg ikke har ordforråd til å forstå, blir jeg ganske så demotivert. Men det er utrolig hvor mye man kan lære også, i og med at man lettere plukker opp ting og lærer nye ordforråd. Men sistnevnte er hvis den andre personen tar hensyn til nivået ditt og forklarer de ordene du ikke forstår.

"It's about the journey as much as the outcome."

I løpet av oppholdet mitt har jeg tatt mye buss. Særlig om kveldene. Da kan jeg bare legge meg tilbake og sove gjennom hele turen. Og dersom det blir litt for tidlig å legge seg, kunne jeg bare distrahere meg med noe musikk fra iPoden. Kunne.

Allerede etter min første reise i Mar del Plata, klarte jeg selvfølgelig å få tingene mine stjelt. Inkludert min kjære iPod som underholder meg når andre sover eller jeg bare vil trekke meg litt tilbake! Siden da har turene alltid manglet noe, en spesiell ingrediens kan man si, som holder meg borte fra å kjede meg ihjel.

Da jeg dro til Mendoza, tok vi ganske mye buss til de ulike aktivitetene som vi skulle drive med. Bussturene tok også et par timer i og med at vi skulle ut av sentrum og til steder som vanligvis var i nærheten av andesfjellene. Til tider kunne jeg bli ganske rastløs, særlig da radioen ikke var på, for med radioen på kunne musikken få meg på andre tanker.

Da jeg kom på en løsning til dette her, følte jeg meg nesten blind av to årsaker. Først og fremst fordi løsningen hadde vært der hele tiden. Naturen og landskapet vi kjørte gjennom var jo så vakker og trollbindene at jeg ble helt blendet. Mens jeg ble forelsket i Mendoza, begynte jeg virkelig å tenke. Ikke om noe spesielt egentlig, bare om livet generelt og alt det har å by på, og om valgene jeg har tatt og om fremtiden. Denne kombinasjonen, mellom filosoferingen og naturen vi kjørte gjennom, fikk meg til å innse at jeg ikke alltid trenger dette apparatet.

Også har man de gode samtalene, enten om det er om eksistensielle temaer eller sånne tilfeldige ting man pleier å snakke om når man blir slitne. Det blir så mye lettere å kommunisere uten alle de greiene i mellom.

Misforstå meg rett, jeg var ganske avhengig av iPoden min, og jeg kan ikke nekte for at jeg ikke savner den, men når vi bruker sånne apparater til å distrahere oss bort fra kjedsomheten, så distraherer vi oss også bort fra det som har potensiale til å være verdifulle øyeblikk i livet vårt. Det handler ikke bare om å distrahere oss bort fra kjedsomheten, men også det å ta seg tid til å kjede seg litt. For på den måten legger vi mye mer merke til hva som skjer rundt oss. Du har hørt det hundre ganger før, men man kan ikke få gjentatt det nok:

Be present

Sett pris på øyeblikket, og gjør det beste ut av tilværelsen. Eller, med andre ord, gjør det beste ut av tilværelsen og sett pris på øyeblikket.


Jeg vet ikke om det har å gjøre med min tidligere jobb hvor jeg kjørte ganske mye, om det er pga Perks of Being a Wallflower, eller om det er bussturene med filosofistunder, men jeg har virkelig begynt å like lange kjøreturer.



Kanskje fordi vi sitter i samme.. bil?

I'm in my 20's bitch

I love it!

Hvor herlige venner jeg har og hvor herlige folk jeg er omringet av! Det er så koselig at folk bryr seg litt ekstra om meg på dagen min. Og når alle er så glad på mine vegne så blir jo jeg også glad!

Selvom jeg hadde store planer om å feste som en argentiner til kl. 7, og selvom planen min gikk rett i dass pga diverse årsaker som at jeg ble veldig dårlig natt til bursdagen min(kommer et innlegg om dette), så har jeg hatt en ganske så grei helg. Jeg kan ikke si at selve bursdagen min var høydepunktet, for idag har jeg bare gått rundt og vært litt klein og litt fyllesyk. Men fredagen frem til like før vi skulle ut på utestedet på lørdagen var muy diviltido(very fun). Kan trygt si at oppvarmingen til bursdagen min var bedre enn selve bursdagen. Men det går bra, for det viktigste er at jeg har kost meg, og det har jeg viiirkelig! Skapt noen minner har jeg og for å si det sånn. Haha.

viirker som de her også koste seg! haha. 

En underlig følelse

Tenk at jeg faktisk bor i Buenos Aires og studerer her.

Da jeg først ankom Buenos Aires og bodde på hostel i San Telmo(gamlebyen), hadde jeg 3 netter alene før jeg skulle flytte inn til Pichincha, og enda 2 dager til før skolen startet. Med disse dagene fri kom jeg inn i en backpackeratmosfære ble kjent med folk ut av det blå og prøvde å oppleve mest mulig av Buenos Aires gjennom utforske byen og gjøre forskjellige aktiviteter.

Da jeg flyttet inn til Pichincha var det en underlig følelse. For det første, så hadde jeg pratet engelsk hele tiden, så det var veldig rart å snakke norsk igjen da jeg kom til huset. For det andre føltes det ut som om jeg fremdeles var på ferie, at jeg bare flyttet til et annet hostel med mange andre reisende. Men disse reisende var jo folk jeg kom til å se mye av fremover. Hostelet jeg flyttet inn på var jo ikke bare et midlertidig sted, men mitt nye hjem i 3 mnd.

Det var en underlig følelse å bli kasta inn i skolelivet. For skolelivet slik jeg kjente bestod av kjente alminnelige og hverdagslige rutiner. Her i Buenos Aires, skjer ting hele tiden, og det er alltid noe å gjøre. Så det føltes fremdeles ut som om jeg var turist. Men rutinene som kom med skolelivet hjalp å forene hverdagslivet med feriefølelsen.

Nå har det gått 5 uker siden jeg kom hit, og det har ikke vært før nå at jeg har begynt å føle meg ordentlig hjemme. For det er først nå jeg har trekt meg litt tilbake og hatt en ordentlig daffedag hvor jeg bare sitter på pc'n, slapper av og oppdaterer meg på ting - de vanlige tingene jeg pleier å gjøre hjemme. Etter å ha vært rundt å farta hver helg var det syykt deilig å ha en sånn dag, og hvor ettertrengt det var! Selvom det var fest på takterrassen gjorde det ingen ting for min del. Jeg koste meg sånn i mitt eget lille hjem atte!

No tenemos ningun

Translate: Vi har ikke noe

Når man bor på et hostell med 40 mennesker og et personal som består 3-4 kan det bli litt ville tilstander.

Som blant annet når vi ikke har mer såpe igjen til å vaske det vi bruker av asjetter, bestikk, kasseroller, skjærebrett osv. 

Eller når vi ikke har mer tørkepapir.

Eller som i dag, når vi ikke hadde noe som helst av dopapir i huset. Det sies at folk har måttet gå og holde seg i hele dag. Men nå har vi altså endelig fått dopapir, og nå kan folk endelig gjøre fra seg. Det var litt av et syn å se hvor fornøyde folk var med papir. Med dopapir under den ene armen og med et bredt glis som signaliserte at, ja endelig, endelig kan jeg gå ordentlig på do.

Que lindoooo

Vi tok bussen fra Mendoza kl. 17.40 og ankom Buenos Aires 08.00. Også dro jeg rett til skolen hvor 6 andre hadde møtt opp. Vi har nemlig hatt to dager fri, og ganske mange av oss har benyttet helgen + fridagene til å reise til steder som Mendoza, Mendoza og over til Chile, Tigre, Iguazu Falls, Uruguay til Punta Del Diablo og Punta Del Este blant annet, og atter andre har vært hjemme og fått sett litt på karnevalet i Buenos Aires. Jeg fikk ikke sett no karneval så det var litt bummer. Men hjemme er jeg nå ihvertfall, og jeg må si at det var deilig å komme hjem. Eller hjem til Pichincha.

Men herregud så fantastisk turen til Mendoza har vært!

Til tross for at vi bodde på et hostel av den sjangeren "en av de verste hostellene jeg har bodd på", så gjorde opplevelsene og folkene jeg var med (både nye og gamle) det såååå mye bedre enn det jeg noensinne hadde trodd kom til å bli. Vi fikk gjort utrolig mye på kort tid, og det var helt fantastiske ting også. 

Noe av det beste må nok ha vært rafting som helt utrolig nok var inkludert i pakken da vi bestilte hostel. Vi skulle egentlig på rafting i solnedgangen, men slik ble det ikke. Vi måtte vente i 2 timer for at bussen skulle komme, og når vi først ankom stedet, så måtte vi vente enda lengre for å rafte fordi lista vår fra minibussen vi dro med hadde aldri blitt gitt til personalet. Mens vi ventet på bussen på hostellet, så ble vi kjent med noen ganske så kule folk, og noen av oss kan ha drukket ulovlig på bussen til tross for at bussjåføren gjentatte ganger sa at det var forbudt å drikke. Så det at lista ble borte, kan kaaaanksje ha noe å gjøre med det. Selvom folk ble litt utålmodige, så var det god stemning mens vi ventet. Og selvom vi egentlig skulle rafte da det var solnedgang, så var verdt å gå gjennom all ventingen.

Da det endelig var vår tur, var det bekmørkt og vi så nesten ingenting mens vi padlet. Det var litt kjølig og vi ble ganske så bløte etterhvert. Men en ting gjorde alt så mye bedre, og det var stjernehimmelen som lyste så vakkert. Det var så magisk å rafte under stjernehimmelen. Marvellous, stunning and just breathtaking! 

Da de andre raftet, så føltes det ut som om det varte i en evighet, mens da vi gjorde det, gikk det så fort. Vi alle var så gira etter raftingen at vi hadde lyst til å ta det igjen. Men det var en fest som ventet på oss. Eller, ok. Festen hadde startet, så da vi kom nærmere stedet vi var på, hørte vi musikk og så lyskastere og flammene fra bålet og en del mennesker som danset til musikken. Så da var det bare slenge seg på etter å ha tatt på tørre klær. 

Dagen etterpå dro vi på hesteridning. Selv om det var litt manko på søvn, holdt jeg meg oppe ganske bra. Kanskje ikke så rart i og med at vi rei på hester. Egentlig er jeg ganske redd for å ri på hester, men jeg så for meg hvordan det hadde vært hvis jeg mestret det, og gledet meg, men samtidig gruet meg til aktiviteten. Jeg har jo ridd på hest før, men det har bare verdt korte turer, med en som har holdt i hesten. I tillegg så brukte jeg hundre år på å komme meg på hesten og det skumleste jeg hadde gjort var å ri ned en liten skråning. Men man kan si jeg er litt erfaren. Så med den lille erfaringen jeg har hatt, følte jeg meg ganske pro da jeg klarte å komme meg på hesten etter et forsøk(i forhold til de 10 andre gangene). 

Da jeg kom meg opp på denne hesten, ville jeg prøve ut instruksene jeg hadde fått om hvordan jeg skulle igangsette hesten(få han/hun til å trave(?)), så jeg sparket den på sidene, men den ville ikke rykke på seg. Jeg var redd den skulle få vondt, men den tålte visst det, så jeg sparket litt hardere for hver gang. Den ville altså ikke rikke seg! Da vi rei av gårde gjennom landskapet med fjell i bakgrunn, havnet jeg sist i rekken. Men siden jeg syns det var så ukoselig å være sist, ville jeg komme ved siden av de andre. Igjen, uansett hvor mye jeg sparket i hesten, ville den ikke få rævva i gir. Jeg lærte noen triks til å få den til å gå fortere da, men det hjalp ikke sååå mye. Senere fikk jeg vite at hesten min var en av de late, så jeg tenkte jeg heller måtte fokusere på hvor fint jeg hadde det istedenfor å bruke tid på en sta hest. Hester er jammen meg ikke like enkle som biler altså. heheeee. Også hver gang jeg prøvde å styre hesten min til venstre eller høyre, så ristet den skikkelig på hodet sånn at reimen(?) havnet mellom ørene på den. Jeg ble til slutt ganske bekymret og sa ifra til en av de som jobbet der, og han sa det var fordi at noen ganger så var det ikke mulig/plass for hesten å gå til høyre/venstre. Det kan være sant, men jeg mistenker også hester for å gjøre motstand med vilje. 

Etter hesteturen hadde vi asado(BBQ) med salat og biffkjøtt. Muy rico! Veldig godt med andre ord. Også var det ganske gøy å snakke med han ene fra samme tur, for vi kommuniserte på engelsk, spansk OG fransk. Haha. 

Ååh, hele turen har vært et fantastisk eventyr, med spennende aktiviteter hver eneste dag. Til tross for at den ene dagen ikke gikk som forventet, men det var likevel ikke en dårlig dag, tvert imot! Til tross for at det var godt å komme hjem, savner jeg atmosfæren og dagene som ble fylt av morsomme og koselige aktiviteter. 

Som taxisjåføren sa på vei hjem, denne turen var "fucking bien". 

So far, so good in Mendoza

Etter en velforstatt 14timers busstur, var det deilig a komme frem pa hostellet. Saerlig med tanke pa at jeg satt under to hull som blaste kald luft under hele turen. Fyyy som jeg fros. Vi dro kl. 20 fra La Casa de Pichincha(der jeg bor i Buenos Aires) og var fremme kl. 12 neste dag, og du kan tro jeg vaknet mange ganger av at jeg fros! Til slutt sa gikk jeg pa do og hentet papir for a tette hullet. At jeg ikke kom pa det for...

Da vi ankom pa hostellet, hadde vi to timer for den planlagte vinturen var startet. Vi skulle dra pa to forskjellige vingarder(den forste var storst og produserte den beste vinen i Argentina og 3. best i verden, og den siste var en koseligere familiedrevent bedrift) og deretter skulle vi til en gard som dyrket oliven. Det var kult a se pa hvordan det var pa vingardene og olivengarden(??), og vi laerte hvordan man skulle drikke vin og hvordan spotte en god vin, men annet enn det sa falt det ikke helt i smak. En stor del av det kan ha noe a gjore med at jeg ikke liker vin. Heeeeh.. Snakk om fulltreffer a. Men jeg prover a venne meg til det. Jeg er jo tross alt i Argentina. Og herregud, Mendoza, en av de mest populare vinbyene! Man kunne kanskje trodd at druene kompensere for det med at jeg ikke liker vin, men jeg taler ikke druer heller. Trist liv. 

Pa kvelden dro vi pa BBQ-party pa et annet hostell og fikk et ganske greit maltid. Men i og med at vi skulle opp kl. 7 sa kunne vi ikke/orket vi ikke a dra den langt ut. 

Neste dag(altsa igar) meldte vi oss pa det vi trodde var en tur til de forskjellige innsjoene i Mendoza. Vi ble fortalt at de var skikkelig blaa, de innsjoene, og at vi kunne bade og padle der. Vet ikke om det var svikt i spanskforstaelsen eller om han som jobbet pa hostellet provde a hustle oss, men da vi gikk paa bussen var jeg smaskeptisk. Det var ikke andre pa bussen enn oss seks jentene fra Noruega. Men heldigvis saa var det andre folk fra andre hosteller som ble med ogsa, saa det var ikke helt scam. 

Da vi satt en god stund paa bussen og kom frem til San Rafael, ble vi ganske negative til turen. Hva er dette for noe egentlig? Ikke var han guiden sa flink til a oversette pa engelsk, og skulle vi bare til ei lita by og ta et par bilder for saa og dra videre til neste destinasjon og gjore det samme? Vi hadde en laaang dag foran oss, og jeg tror vi tok litt forhastede konklusjoner. Selvom turen ikke var "det beste jeg hadde vart med pa i hele mitt liv" sa var det en koselig tur. Vi var med pa canopying/tok sann zipline, og kjorte et stykke opp i fjellene og fikk sett pa helt fantastisk natur. Skal prove a fa lagt ut bilder asap, for forklaringen min kommer nok ikke til a rettferdiggjore det jeg saa. Kanskje ikke bildet heller, men ihvertfall sa sa vi canyon med innsjo. Me gusta mucho. 

Da vi skulle kjore hjem igjen, kunne vi ikke det pga at elva rant gjennom veien vi skulle ta. Derfor sa dro vi til en annen vingard for a... kompensere for det? I dunno. Jeg var ganske kjort egentlig, og ville bare hjem. Sa den vinturen ga ingen mening for meg. Det bare forlenget turen, og skov pa den 4-timers hjemreisen var. Huff. Vi kom ikke hjem for ni... 

Denne dagen var virkelig en berg-og-dalbanetur. Bade lang og sliten, men ogsa koselig og innholdsrikt. Pa vei hjemover, var jeg som klistret til vinduet og stirret pa det vakre landskapet med Andesfjellene i bakgrunn. Det er i sanne stunder man begynner a reflektere litt over livet og alt, og det var nettopp det jeg gjorde. Jeg reflekterte litt over dagen og hele oppholdet, og egentlig sa var ikke dagen sa ille. Men fordi forventningene mine ikke ble helt innfridd og pga jeg var sa sliten og sov sa darlig under turen, sa fikk jeg en negativ holdning til alt. Selvom ikke alt gikk som forventet, sa var det en fin opplevelse. Dessuten har vi noe a fortelle til senere, hehe.

Vamos a Mendoza!

Spontantur til Mendoza ble bestilt for to dager sida, og i dag, nærmere bestemt kl. 20.15 argentinsk tid drar vi avsted!

Da vi bestilte hostell var vi så heldige å få med en del på kjøpet!

CARNAVAL PACK FROM 1 TO 4 MARCH
INCLUDED: 3 NIGHTS IN DORMS W/BREAKFAST
1 WINE TOUR 1/2 DAY
1 BBQ PARTY (4 HOSTELS TOGETHER!)
1 RAFTING AT SUNSET
AND PARTY IN THE MOUNTAIN!

Mendoza er ganske kjent for sine vingårder og fantastisk landskap. Selvom jeg ikke er så glad i vin, så slår det ikke feil med litt ordentlig natur. Selvom jeg nesten nettopp kom hjem fra Mar Del Plata, hehe.

Iiiiiik, gle'r meg! 

Fieldtrip

I morgen (i dag) drar alle fra CSR og CSRm på fieldtrip til en bedrift som heter La Juanita.

Det blir litt bra å få oppleve en bedrift som driver med CSR med egne øyne, og kanskje går det opp et lys for meg hvordan teorien henger sammen med det praktiske. Det er mye stoff, og lite struktur i både forelesningene og hjernen min.

Grunnen til at jeg sier i dag er fordi at klokka har passert tolv. Grunnen til at jeg sitter oppe til kl. 2 er fordi jeg har jobbet med en presentasjon. Og ja, jeg skal presentere det i morgen. Jeg tviler på at dette blir noe veldig fantstiske greier i og med at jeg ikke husker mer en 1/3 av manuset, men det virker ikke som om folk tar det så seriøst heller. Skal nok prøve å få nipugget dette manuset her på bussen, heeehehe.

Back home

From Mar Del Plata!

Og damn, sola var sterkere enn jeg trodde! Klarte å bli solbrent to ganger.

Merka det var etterlengtet å dra til stranda i og med at Buenos Aires er en storby med masse bygninger og veier overalt. Men en ting skal de ha, og det er de mange parkene de har. Men hittil har jeg bare sett usle parker.

Åååå, hvor herlig det var å bare ligge på stranda og steke, for så å hoppe ut i vannet. Vannet var akkurat passe, og på lørdag var sola også akkurat passe. Lørdagen var nok best da vi tilbringte 6-7 timer på stranda.

Folk sier at Mar del Plata ligner litt på Buenos Aires bare at det er litt mindre og med en strand. De sa også at det ville være stappfullt på stranda pga at det er sommer og ferie her. Så etter at billettene var bestilt uten egentlig å ha søkt opp hvordan byen så ut eller hva den inneholdt, hadde jeg litt blanda følelser. Men vi visste jo at det var en strand der, så da var mine behov dekket.

Vamos a Mar del Plata

Ulempen med å bo i Buenos Aires er at vi ikke har en strand å dra til. Derfor bestilte jeg og flere billetter til strandbyen Mar del Plata!

Hvis dere ser på kartet så ser avstanden kanskje liten uten, men det tar faktisk fem og en halv time dit. Vi drar kl. 22.30 med taxi til bussholdeplassen i Retiro, og derfra videre med buss til vår final destination. Til tross for den lange turen, så tror jeg det skal gå bra i og med at standardene på bussene her er ganske så bra. Vi har seter på første klasse og kan legge dem helt ned. Så da er det bare å lukke øynene og sove mesteparten av tiden.

Kun få timer til avgang, iiiik!!

Dónde estoy?

Tenkte å ta en liten update på livet mitt i Buenos Aires. Mitt liv i Buenos Aires liksom! Det er så ufattelig rart å tenke på at jeg faktisk bor i Buenos Aires. Det høres ganske eksotisk ut når jeg tenker over det, men etter å ha vært her i snart tre uker så kommer man inn i hverdagslivet og da blir det fort at man følger en rutine. Men selvfølgelig blir det også rom for andre aktiviteter som å dra på sightseeing, ut på restaurant, shopping, ut om kvelden og også å gjøre turistting.

Jeg bor på et hostel med ca 30-40 andre, og deler rom med 3 andre i et firemannsrom. Vi er en god blanding av svenske, danske og norske, som studerer via kulturstudier, men det er også en-to-en(?) som bor på hostellet som er på ferie.

Dagene går fort, og vi er allerede i den andre(imorgen, den tredje) uka med skole. Timeplanen min er fylt med CSR forelesninger fra 9-11 mandag til fredag som oftest, men det har hendt at vi har hatt fri på mandag og tirsdag eller har startet senere. Også har vi også spanskseminar hver dag på ulike tidspunkter, og spanskforelesning på tirsdag og torsdag. Litt uoversiktlig men, comprendes? Hehe.

Apropos comprender. Comprendo espanol un poco. Litt mer enn det jeg gjorde før jeg kom hit ihvertfall. Jeg kan jo egentlig ikke spansk i det hele tatt, men før jeg dro så gikk jeg på kurs et par ganger før jeg dro til BA, og jeg merker at det har gitt utbytte. Jeg har hatt fransk på vgs, og det grammatiske systemet kan være ganske likt og det er jo også flere ord som ligner på fransk og også engelsk, så det er veldig til hjelp. Men jeg blir også språkforvirra! Særlig når det kommer til tallsystemet. Ofte sier jeg cinquante istedenfor cincuenta. Også er det visse franske ord som ligger inne fra før av, som mes amis, avec, ma mère. Men på den andre siden, så har jeg glemt en del fransk. Jeg møtte på noen franske i går, og da jeg prøvde å tenke ut hva jeg kunne snakke med dem om, men hjernen min var helt tom. Det var også sånn da jeg snakket med dørvakta her, og skulle forklare for han at det franske og spanske språket var ganske likt (gjorde det forresten på spansk, heeeeehe). Jeg husket ikke hva han eller hun betydde på fransk, fordi él og ella gjennomsyret det hele. (søkte det opp nå, og det var som om en pære lyste i hodet mitt. Of course; il og elle). Men jeg syns det er veldig gøy å kunne bruke spansken. Særlig når jeg har hørt/sett et spansk ord og vi har om det i timene, eller omvendt. Det å få bruk for spansken er en motivasjon.

Særlig i helgene får vi bruk for det vi har lært av spansk i timene. Da pleier vi som regel å dra ut på byen og riste oss løs. Det er mange som er nysgjerrige på hvor vi er fra, og folk er ikke redde for å spørre.
Det er mange forskjellige utesteder her, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kategorisere musikken som spilles, men det er sånn som det pleier å være i Norge, men med innslag av latin-amerikanske sanger også. Det er litt gøy, for det blir jo litt combio, bachata og salsa blandet med rave.

Sightseeing in Palermo

Geografi og retningssans er ikke min sterkeste side, men jeg tror vi er i Palermo Soho.

Bildedryss!

Skulle nesten vært her på valentine's day!

Elsker tilslaget av graffitien rundt omkring i BA og atmosfæren her i den ene sidegate. 

Markedet som heter Plaza Cortazar, eller som også kalles Plaza Serrano

Gikk for å finne minibank, og fant ut at i nærheten av hvor dette bildet ble tatt var Rosebar som jeg var på på lørdag. Rart å se stedet på dagtid. 

Dos chicas som jeg var med. 

La bomba esta muy loca

På mandager pleier det å være et trommeshow som heter la bomba, og folk pleier derfor ofte å dra ut på

mandager pga showet. 

Denne mandagen bestemte jeg også for å dra og se på det. Og daaaaamn, det var gøy.

Rytmen og folk som shaka rævva av seg. Jeg tror shaking har fått en helt ny betydning for meg etter dette! Det var så gøy og se på. Jeg var helt i ekstase.

Etter la bomba skulle det være en parade nedover gata, og deretter skulle folk til forskjellige utesteder. Men av en eller annen grunn ble det ikke noe av, så vi dro rett til utestedet. 

Da jeg kom dit så jeg at folk spilte fussball og pingpong, og som den spillelskeren jeg er, hadde jeg jo sååå lyst til å være med. Dette sa jeg til en som jeg studerer sammen med, og senere så finner han meg  med hånda godt plassert på spakene på fussballbordet. Etterhvert ble han også med, og vi spilte jentene mot guttene. Han var jo sånn småcocky da, og trodde vi skulle suge skikkelig, men så klarte jeg å score rett etter at han sa det. I proved him wrong, almost. Jeg var jo litt småcocky selv, også viste det seg at guttelaget vant. Ehehe..

Alt i alt, bra stemning der. Jeg danset, hadde det gøy og dro hjem med et smil om munnen.

dancingclasses

På tirsdag dro vi på bacata og salsakurs.

Nå har vi litt av teknikken inne, så helgen kan bare komme!

Yo hablo espanol un pocito

Jeg studerer ikke bare CSR, men også spansk. Noe som resulterer i at jeg av og til(ganske ofte) har mye å gjøre. Men når man lærer språk, er det helt klart en helt annen måte å jobbe på.

Vi har hele tida blitt fortalt at det er lurt å praktisere spansk med lokale, og jammen om jeg gjorde for noen minutter siden. Vi har en dørvakt som omtrent ikke snakker noe engelsk, og siden jeg omtrent ikke snakker noe spansk, så har vi så og si blitt bestisser. Jeg har lært å stille noen spørsmål på spansk, og spurte han om hva han skulle gjøre i morgen. Også begynte vi å snakke om jobben hans og hvordan man bøyde forskjellige verb på spansk(for min del) og på engelsk(for hans del). Jeg lærte han til og med hvordan det var å si det på norsk. Haha. Men da sa hjernen hans stopp.

Det er gøy å bo i Argentina og lære spansk. Det at det er så relevant til alt, gjør det jo ekstra motiverendes og interessant fordi jeg kan bruke det i dagligdagse hendelser. Jeg trooor jeg har fortalt dere at jeg kjøpte is en eller annen gang før jeg flyttet til Pichincha. Jeg fortalte ihvertfall det til seminarlærern Jose, og da begynte han å forklare alle smakene og sånt. Så neste gang vet jeg kanskje litt mer om hva slags utvalg butikken har.


Ahora, tengo que dormio. Buenos noches y hasta luego!

Partying in Palermo

Jeg har vært litt gira på å dra på ravefest og bare ta av skikkelig på dansegulvet, så i går dro vi ut på clubbing.

Vi var en liten gjeng som dro først til et houseparty i Palermo. Det var helt greit, og folk var keen på å dra ut siden det var så kleint. Særlig fordi ho ene ble sjekket opp av en argentiner som aldri tok hintet.

Men ellers var det hyggelige folk og vi holdt på med en morsom drikkelek. 

Da klokka var to-tre, dro vi ut til en Club som het rosebar. Det var en del som merket at vi var utenlandske, som pratet med oss og spurte hvor vi var fra. Annet enn litt small-talk her og der, rista vi oss litt løs på dansegulvet før vi dro videre. Eller med andre ord for en utlending i Argentina, vi dro hjem, rundt klokka fem. Hehe. 

Men det går oppover i utviklingen! Selvom det kaaaanskje ikke er så sunt. Meeenmen...
'Do in Rome what Romans do' ? 

Halfways partying like a portenos

Det er nemlig det fe kaller seg her! 

For en uke! Det vært en tilvenningsprosses som har tatt på litt. Jeg går jo på det mest intensive kurset og har endel lesekrav. Så her er det ikke noe festing fra mandag til mandag. 

Men i dag var det på tide å dra ut for å 'shake some ass' i ekte portenos stil. Aller først dro vi til en uterestaurant hvor jeg spiste biff og greier. Deretter dro vi på en annen pub, minglet med randoms og prøvde å snakke spansk. Jeg var såå stolt over å kunne formulere en hel setning på spansk!! Haha. Vi havnet til slutt på et sted i en gate som het venezuela. Det var et skikkelig dansested, men ikke som vi er vant med i Norge. Her danset de salsa, reggaeton, bachata og sikkert masse mer. Ihvertfall ikke rave kan man trygt si. 

Min roommate kan kan jo danse bachata, så etter at en riktig rytmisk sang kom på, så hoppet vi på dansegulvet. Det var utrolig artig! Det beste var nok da en portenos ville danse med meg i en helt annen sjanger. Det ble til at jeg lærte meg steppene, og tror jeg klarte meg ganske bra. Haha.

Men da klokka passerte fire, følte jeg det var på tide å roe seg ned. Vi dro kanskje litt tidlig hjem? Hehe. 

Life as a student

Kort oppdatering kl. kvart over ett om natta!

Det er mye som skjer på kort tid og tida går fort. Brått så har skolen starta, og jeg prøver å være flink student å lese hver kveld. Altså i de to dagene vi har gått på skole, haha. Det gjelder å få inn en skikkelig rutine her!

Etter at man kunne sjekke inn offisielt 1. februar så har det strømmet folk inn i store og små puljer. Det er nesten så jeg ikke holder styr. Mange navn og mange inntrykk. I tillegg er det flere som bor på egne leilighet, så har ikke hilst på alle enda. Vi er da 75-80 elever tilsammen fordelt på 3 studier.

Til skolen tar jeg enten buss, taxi, trikk, eller så går jeg. Men det frister å bare skaffe seg en sykkel egentlig. Billig og effektiv transportmåte. Men ikke alt er på stell enda.

Jeg har CSR leksjoner, spansk leksjoner og også spansk seminar fordelt utover en uke. Og i og med at jeg går CSR management med spansk så har vi litt mer intensive dager enn resten av flokken.

Når det kommer til penger, så venter jeg litt på at stipendet skal komme. Nå er det vel bare 10 dager igjen(!!), haha. Jeg føler jeg tok med altfor lite klær, så gleder meg til å dra og shoppe. Jeg bruker mesteparten av pengene på mat og kollektiv transport, i tillegg til praktiske ting som kompendier, sim-kort, SUBTE-kort for kollektriv transport osv. I Argentina ligger prisklassen litt under Norge. På visse varer så kan det koste litt, mens andre varer er ganske så billig. F. eks kan vin koste ned til 13 pesos som tilsvarer litt under 13 kr. Før jeg dro fra Norge var kursen for 1 pesos på 0,93 kr, mens nå har den synket ned til 0,78. Så kan dere jo regne ut selv.

First meeting with the students

I går flyttet jeg inn på Casa de la Pichincha, og møtte nye folk som skal studere gjennom Kulturstudier.

Jeg har allerede møtt på de få som ankom tidligere, men da jeg flyttet inn i går så møtte jeg første pulje som ankom i forigårs. Det var kjempestas! Jeg ble med en gjeng ut og spiste i "hjembyen" min, haha. Vi dro til San Telmo der jeg først bodde, så føler jo en liten tilknytning da. Til tross for at det bare var tre netter som jeg bodde der.

Senere på kvelden dro vi med en stooor gjeng på ca 25 personer ut for å spise middag kl. 21-22. Jupp, de spiser middag sent her. Det var en liten utfordring å finne taxi til alle, og et sted som kunne romme så mange personer. Det var en gjeng som stakk på en café/restaurant, mens resten fikk plass på et annet restaurant. Fantastiske greier!

Senere splittet vi oss igjen, fordi noen av oss ville hjem for å stæsje seg opp for så og gå ut, mens jeg og noen andre ble igjen og dro på pub crawl.

I løpet av kvelden spilte biljard, drakk fenet som er en typisk argentinsk drikke/shot også lærte romkameraten meg å danse Bachata. Da klokka var rundt 4-5 tida tok vi taxi hjem. Jeg var jo egentlig veldig trøtt, men da jeg kom hjem så gikk jeg opp til kjøkkenet og var sosial. Smarte meg. Havnet ikke i seng før 5-tiden. Men det var veldig koselig!

On travelfoot

Idag er dagen jeg flytter til my crib. Det ordentlige stedet jeg skal bo på. Gleder meg til å møte de andre studentene!

La Tarta

Altså, jeg er ikke veldig kresen og jeg også veldig glad i ost, men det her var cheesebomb delux. 

Bare se på den gule klumpen. Den lå egentlig på tarten.  

Life in hostel

Jeg kunne jo egentlig bo på pichincha(der jeg kommer til å bo under studietiden) men jeg endte altså opp i hostel av diverse grunner.

Diverse grunner

Da jeg ankom hostellet mitt hadde jeg ingen forventninger. Jeg var i min egen boble og levde i nuet kan man si. Så da jeg kom inn på rommet mitt ble jeg litt overveldet. Jeg hadde jo tenkt litt på hvordan det kom til å bo med andre personer, men herregud. Dette overgikk mine forventninger. Med en gang jeg kom inn døra begynte de å snakke til meg og jeg følte meg ganske velkommen! Vi fortalte litt om hverandre og de fortalte hva de hadde gjort, og wow. Det var så mye variert!

Merker backpackeratmosfæren som jeg har lest og drømt om å være en del av her på hostellet altså. Det er så kult at det ikke skal så mye til for å komme i kontakt med andre. Det er en ganske stor fordel når du er ny i byen, for folk er ganske behjelpelige med å dele tips, også er det ikke noe problem å slenge seg med på de ulike aktivitetene som folk skal på. Ho ene roommaten min spørte f. eks her om dagen om jeg ville dra på art tour. Jeg hadde faktisk hørt om det før, og var ganske ivrig. Fikk til og med meg ei annen fra studiet til å være med, men siden vi ikke hørte noe igjen fra guiden, så droppa vi det. Litt synd, men heldigvis så har jeg 3-4 mnd igjen :)

I stedet for art tour dro jeg og ho fra studiet og spiste lunsj for så deretter og roame gatene.

Fant frem til Universidad de Buenos Aires - Facultad de Ingeniería

Demonstrasjonen på avenue 25 de Mayo

dusteduer overalt som ikke engang flyr når man kommer i nærheten

subte for første gang

Satan så varmt det var. Føltes jo som en evighet å gå rundt det som føltes som hele Buenos Aires men som sikkert bare er 1/10. Merker det var ganske herlig å komme hjem til aircondition.

Hostellivet på sitt beste. Med airconditon. Haha

Wandering the streets

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke eier retningssans i det hele tatt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått meg vill, og men satan!  Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan jeg klarer det...

Helt siden jeg kom hit(to dager? Føles så mye lenger!) har jeg vært avhengig av kart. Men for å være helt ærlig, har jeg gått meg vill også med kart. Men så fant jeg ut/husket jeg at man kunne bruke Google Maps selv om man ikke er på wifi. Det er gull verdt! Skulle ønske jeg hadde tatt i bruk det tidligere. Hadde spart meg både tid og krefter. 

Men til tross for at det er en ulempe å gå seg vill hele tiden, så er det også en nokså fin ting. For på den måten blir man bedre kjent med byen på. Jeg går liksom i gater jeg ellers ikke hadde gått inn i, og finner butikker som selger det jeg trengte men som jeg ikke visste hvor jeg kunne få tak i. Har f.eks funnet simkort! Da ble jeg stolt da. Klarte det helt selv. Haha.


Streetart 

Apropos det, da jeg skulle kjøpe simkort var jeg jo nokså heldig å møte en som snakket litt engelsk. Men så tenkte jeg ikke over at jeg måtte fylle på kortet siden jeg var så stolt over å ha fått overstått en ting. Derfor gikk jeg inn i en annen kiosk og skulle kjøpe dette her da. Du kan tro det var språkbarriere... Jeg prøvde så godt jeg kunne med det lille ordforrådet mitt å forklare hva jeg ville ha. Jeg visste ikke engang hva de tilbød, men gikk frem med det som jeg mente var logisk. Vet ikke engang hvordan jeg kom frem til at jeg skulle ha ringeminutter. Men etter at ho skjønte hva jeg ville ha, spørte ho meg hvor mye jeg ville ha det i. Jeg visste jo ikke hva som var vanlig, så jeg bare sa

noe. Ho var snill og hjalp meg med å fylle på også. Så nå skal det visstnok fungere.