Wandering the streets

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke eier retningssans i det hele tatt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått meg vill, og men satan!  Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan jeg klarer det...

Helt siden jeg kom hit(to dager? Føles så mye lenger!) har jeg vært avhengig av kart. Men for å være helt ærlig, har jeg gått meg vill også med kart. Men så fant jeg ut/husket jeg at man kunne bruke Google Maps selv om man ikke er på wifi. Det er gull verdt! Skulle ønske jeg hadde tatt i bruk det tidligere. Hadde spart meg både tid og krefter. 

Men til tross for at det er en ulempe å gå seg vill hele tiden, så er det også en nokså fin ting. For på den måten blir man bedre kjent med byen på. Jeg går liksom i gater jeg ellers ikke hadde gått inn i, og finner butikker som selger det jeg trengte men som jeg ikke visste hvor jeg kunne få tak i. Har f.eks funnet simkort! Da ble jeg stolt da. Klarte det helt selv. Haha.


Streetart 

Apropos det, da jeg skulle kjøpe simkort var jeg jo nokså heldig å møte en som snakket litt engelsk. Men så tenkte jeg ikke over at jeg måtte fylle på kortet siden jeg var så stolt over å ha fått overstått en ting. Derfor gikk jeg inn i en annen kiosk og skulle kjøpe dette her da. Du kan tro det var språkbarriere... Jeg prøvde så godt jeg kunne med det lille ordforrådet mitt å forklare hva jeg ville ha. Jeg visste ikke engang hva de tilbød, men gikk frem med det som jeg mente var logisk. Vet ikke engang hvordan jeg kom frem til at jeg skulle ha ringeminutter. Men etter at ho skjønte hva jeg ville ha, spørte ho meg hvor mye jeg ville ha det i. Jeg visste jo ikke hva som var vanlig, så jeg bare sa

noe. Ho var snill og hjalp meg med å fylle på også. Så nå skal det visstnok fungere.  

The flight

Kunne ikke hatt en bedre flyopplevelse.

Ok bortsett fra at jeg måtte kaste en saks som jeg ikke visste at jeg hadde i søpla og til tross for at det var en unge som sippa og skrek innenfor 10mils avstand. Gjett hvem som var den heldige som satt rett foran kiden? Jepp. Jeppjepp... 

Men pff. Børstet opplevelsen av meg som smuler fra en baguette. For det var jo bare en liten bagatell. håhå jeg er teit. Dessuten varte strekningen bare rundt to timer. 

Vi mellomlandet i Heathrow, var der i tre timer før vi fløy videre til siste stopp. Turen varte i ca13 timer, og til tross for at beina mine ble nummen, føltes ikke 13t så lenge. Hadde godt med selskap og nok av underholdning. 

Grusomme meg 2 blant annet. 

Må si at det var litt stas å være på british airways. Eller det å være på et langdistansefly i det hele tatt. Film, musikk og serier på skjerm og måltider med dessert! That's a bit cool yo, siden jeg kun har reist sånn en(to?) ganger før i hele mitt liv. 

Vi landet trygt på argentinsk jord og det ble til og med littklapping da vi landet.

Alt i alt, et knirkefritt flytur. Krysser fingra for at det er sånn på hjemreisen og!  

Insert new hometown:

Buenos Aires

Da har også jeg ankommet, iiik. Hele reisen har gått veldig bra. Heldige meg som har reist med en til!

Jeg kan ikke skrive så mye i og med at jeg feilberegna på den pluginntingen. Har lite batteri og må ut og kjøpe adapter. Men jeg lever og det går veldig fint med meg!

Snakkes om fire mnd

Nå har jeg prøvd så godt jeg kan å ta farvel med alt og alle. Men det føltes ikke som et farvel. Det føltes ut som vanlige hang outs der vi bare sa 'vi snakkes'. Som tidligere sagt: det virker så fjernt. Jeg ta farvel? Det har virkelig ikke synket inn for meg enda. Enda jeg nå sitter alene og prøver å begripe hva det er jeg faktisk skal ut på. 

'Jeg tror ikke det kommer til å gå opp for meg hva det er jeg skal før jeg er alene' sa jeg til de siste menneskene jeg kjente, halvveis vemodig og halvveis småstressa, før jeg ble overlatt til meg selv. Men så innså jeg at det å være alene ikke nødvendigvis trenger å være en negativ ting. For i det jeg tok de neste skrittene til der man printer ut boarding pass og videre til check-in plassen, følte jeg meg sååå selvstendig. Også ble jeg litt småstolt over meg selv for at det har gått så fint hittil. 

Men så rolig var jeg ikke første gangen jeg skulle reise fra alt og alle i en mnd da jeg dro til gran canaria. Den gang da jeg sa farvel til mor og søster, så følte jeg meg så forlatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og var veldig nervøs. Men heldigvis gikk det over da jeg mannet meg opp til å snakke med de andre som også skulle på det samme som meg. Det hele varte ikke mer enn fem minutter en gang. Men det er som ho ene kollegaen min fra barnehagen sa, at hvis du kjenner en så går alt lettere. Networking vett! 

Snart avreise!!!

Tenk at jeg om noen timer kommer til å være på den andre siden av jorda?!

Nå har jeg pakket ferdig alt, trooor jeg. Er alltid noen småting som dukker opp. Men også har jeg veid kofferten, og jeg trengte ikke å stresse med vekta i det hele tatt. Jeg som egentlig pleier å overpakke klær fordi jeg liker å ha flere alternativer på ferier. Men this is not a vacation, så jeg var litt streng med meg selv. Bortsett fra den siste tiden hvor jeg la inn alt det jeg kom over som var av praktisk betydning. Kofferten veide ihvertfall 16 kg. Så som sagt, hakuna matata!

Is this the real life?

Hele tiden så hører jeg at folk skal reise til de kuleste stedene og gjøre så mye spennende. Tenk at det nå er jeg som skal sette meg utfor en sånn reise! Det virker bare så... Ufattelig og fjernt.

Den siste uka har dagene bare gått i et da jeg har fokusert på å gjøre ferdig oppgaven som jeg må levere inn før jeg drar. De gangene jeg får tid og ork, har jeg småpakket litt. Så jeg kan nesten si at jeg er klar for avreise. Herregud, tenke seg det! 

JEG DRAR OM F******* 2 DAGER! 

Får litt angst av å tenke på at den trygge og kjente tilværelsen min kommer til å bli helt forandret. Det at jeg ikke helt vet hva som kommer i vente gjør meg litt smågal. Men nei. Jeg orker ikke å tenke så langt, for jeg vet at fra tidligere erfaringer, så har det gjerne ordnet seg. Hele dette halvåret mitt har jo utløpt seg ganske bra! Derfor konkluderer jeg med at, vel, dette eventyret kommer også til å gå bra. :)

Men i tilfelle(BANK I BORDET), vil jeg si at jeg er ganske takknemlig for det jeg har fått opplevd opp gjennom årene, og særlig det siste halvåret her hvor jeg har fått smake på selvstendigheten; Jeg har lært masse i løpet av et halvt år, og sannsynligvis er det enda mer lærdom å høste i det som kommer videre. Angrer ikke på at jeg tok friår for å si det sånn.

Roadtrip

Gjett hvor, hvem og hva. 

Klokka er to på natta. Vymi får en telefon om å være sjåfør, og jeg som allerede er oppe og snakker med Rebekka om hvor kult det hadde vært å ta roadtrip til et eller annet sted (fått hekta på roadtrips etter jobben som freelance I tell ya), sier til Rebekka: 

Meg: Er du med på roadtrip a? 

Ho: Nå? 

Meg: Nå asap. 

Er det nå jeg skal anbefale Perks of Being a Wallflower?

Next week

Nå nærmer avreisen seg med stormskritt, og ting begynner å falle på plass.

Kan ikke tro at jeg skal dra på tirsdag allerede. Satan, tida går fort. 

Now, go embrace each other

I dag vil jeg at du skal ut av komforsonen din og føre en samtale med en du ikke snakker ofte med, en du aldri snakker med eller bare en det er lenge siden du har snakket følgende med;

Livshistorien, 

enten det er om detaljerte hendelser fra fortid, nåtid eller ønskede fremtid. Eller om det faktisk er hele livshistorien. 

Spør ut om i det vide og brede. Interesser deg i personen, og ha spørsmålet 'hvorfor' lett på tunga. Lytt til person og analyser kroppsspråket. Vær nysgjerrig og engasjer deg i det personen engasjerer seg i. 

For all del, legg vekk alt av sosiale medier og teknologiske oppfinnelser. Delta i hverandres hverdag istedet for å dele hverdagen deres med hverandre.

På den måten kan du bidra til at ihvertfall en person føler seg verdifull og verdsatt i dag.

Stay Hungry, Stay Foolish

A quote by Stewart Brand used in Steve Jobs' commencement speach at Standford in 2005.

Jeg ramlet over en artikkel på Aftenposten om det gode liv som vi nordmenn lever i Norge.(Les her) Vi i Norge har blitt kåret til det beste landet å bo i mange år på rad nå, og men det er noe merkelig ved landet vårt. Dette merkelige fenomenet kommer tydelig frem i infrastrukturen vår; Bergensbanen. Poenget med artikkelen var at nordmenn kun presterer det som er "godt nok" for dem, og dette kommer tydelig frem på bergensbanen, der toget er av middelsmådig kvalitet, og servicen i samme bane. Vi har rett og slett blitt litt late på prestasjonsfronten, nettopp fordi vi har det så godt, noe som fører til at vi nøyer oss med det som er godt nok for oss.

Jeg håper de fremtidige generasjonene ikke ender opp med en slik holdning. Vi skal jo liksom være morgendagens helter. Det som fikk meg motivert og inspirert var quoten fra talen til Steve Jobs som ble flettet inn i artikkelen: "Stay Hungry, Stay Foolish". Det var så utrolig slående og virkningsfult at jeg måtte søke etter bakgrunnen for dette utsagnet. For dere vet, stay hungry!

På den måten kom jeg over Jobs' herlige tale. Fantastisk mann! watch, get inspirated, move the world!



More inspiration:
World of Mike - shoulda woulda coulda (trykk her)

Hjemme

Igår satte jentene og jeg oss på toget kl. 22.12. Vi kom oss ikke hjem før rundt ett.  Det hadde visst skjedd en ulykke på togstrekningen vår. Derfor tok vi maxitaxi for tog frem til ski og deretter tog hjemover. Men jeg skal ikke klage. Jeg kom meg trygt hjem tross alt. 

Hele opplevelsen frem til jeg var hjemme har vært innholdsrikt. Hensikten med oppholdet mitt var for å oppleve hvordan studentlivet var på godt og vondt. Jeg skal ikke legge skjul på at det kunne være litte granne hardt til tider, særlig dette her med hjemlengsel. Men med en helt flott omgivelse på UiOs biblioteket og herlige mennesker til å lyse opp hverdagen min, så hadde jeg det ganske fint i grunn. En liten reise, også i meg selv, før jeg drar ut på den store reisen. 

Making memories in polaroid 

In the library, busted for taking  a quick  snap

Having friday's at a friday

Noe av det kuleste jeg gjorde var å møte på en gammel mann på siste strekningen. Han satte seg ved oss og da vi kom i prat med han, fortalte han blant annet at han hadde vært en del av Tysklandbrigaden under krigen. Det var så interessant å høre om opplevelsene hans og synet hans på ting selvom jeg ikke var helt enig i alt. Som f. eks mente han at når vi ble født så har vi en religiøs forbindelse med det åndelige. At vi har underkastet oss til Gud enten om det er i kristendommen, jødedommen eller islam. Men ettersom vi blir eldre, blir vi mer opptatte av materielle ting. Da spurte jeg han: 'men hva med meg som er buddhist?' Jeg husker ikke hva han svarte på det, men han siterte ihvertfall et vers fra bibelen som beskrev materielle gjenstander som tilhørte en prest eller noe og fortsatte med at paven hadde en fin stang og en flott hatt som han brukte. Hvor kom egentlig dette fra? Hva har det materielle med troen å gjøre? Det var jo et godt spørsmål også relevant til buddhismen, for vi gjør jo også stas rundt boddishtattvaene og vi pynter jo med blomster ogsånt. Jeg tenkte høyt og sa til han at jeg på en måte skjønner det litt, for man vil jo gjøre stas på det som er viktig for en. Men samtidig når jeg tenker over det nå, så kan jeg ikke komme på noe annet enn at vi bare pynter med lys og blomster og ofrer(?) mat til dem. Det at ingenting varer evig er et viktig prinsipp i buddhismen, og disse tingene er jo ikke akkurat evigvarende... Vet ikke helt hvordan konklusjonen blir da, hehe, men kom gjerne med innspill. Men ihvertfall, det at jeg kunne diskutere så åpent med denne mannen var nå ihvertfall gøy. Jeg tror jeg aldri hadde diskutert sånn med vilt fremmede hvis det ikke hadde vært for hvordan oppholdet i Oslo har påvirket meg. 

Men til tross for alt det som har skjedd på denne lille turen var det ganske godt å komme hjem. Hjem, der du ikke trenger å tvangsutforske bydelen fordi du kjenner den inn og ut. Hjem der alt er kjent og trygt og godt. Hjem, kjære hjem. 

Some Certain Things

Something about you
It's like an addiction
Hit me with your best shot honey

 

Music is My Saviour

Husker dere da artisten MIMS som var aktuell i 2008?




På den tiden gikk jeg på ghettoskolen Grindvold, i 8. klasse, og alt av rap og hip hop var kult. Det var in å være gangster og gå med bandana, og særlig skulle man røyke i skjul eller dra på "prisonbreak"-tur til Cho. Det var liksom ikke lov å dra til sjappa i nærheten, så vi måtte snike oss dit.

Musikk var viktig på den tiden, og blant annet så hørte jeg på denne sangen lagt til ovenfor. Det som har sittet fast opp gjennom åra er dette rapartistnavnet til Mims, som står for "music is my saviour".

For meg treffer det midt i blinken. Noen ganger, kan jeg trekke meg tilbake og høre på musikken min og bygge meg opp igjen. Det er som remedy for meg. Andre ganger kan jeg gå en lang stund uten musikk. Også er det sånn at hvis jeg virkelig liker en sang kan jeg høre på den i flere måneder, med noen korte pauser i mellom, men jeg går aldri ordentlig lei. Som da jeg lastet ned Ed sheeran albumet, etter det så var jeg som frelst. Det var første gang at jeg likte alle sangene i et album så fort, og siden da så har det blitt at jeg har hørt på Ed Sheeran når jeg skal sove eller når jeg blir tankefull.

Noe av det beste jeg vet er lange kjøreturer med høy musikk og gode venner som synger med.

Men jeg er ikke avhengig av musikk. Likevel er det ganske viktig for meg.

Bootcamp

Day 1 is over. 

Hittil har jeg blitt vekket av djevelens klokke. Skulle tro det var tid for å bli straffa eller noe. Ørene mine led og i drømmene kasta jeg klokka i veggen. Men det har også skjedd mer! 

Etter at jeg stappa i meg frokost, gikk en jeg bor sammen med og jeg til tbanen og videre til Blindern. Vi skulle nerde hardcore fra kl. 10ish til 18. Eller for meg så skulle det være hardcore. Men utrolig nok så var det ikke så verst. Lurer på om jeg tok altfor lange pauser? haha. Egentlig så jeg ikke på klokka en gang. Tida gikk altfor fort. 

Jeg hører rykter om at man må være på skolen i ca åtte timer på alle skoledagene for å få en B! Er det sant?! Og hvordan klarer folk det???

Da klokka rundet av seks, dro jeg videre med tbanen for å møte Trammelammelam Tram. Det har vært altfor lenge siden vi har vært sammen. Stort sett alle i gjengen vår har flyttet bort, så det var koselig. Vi spiste blant annet sushi <3 

Nå er jeg back at my new home og skal være der i et par dager før jeg flytter en gang til før jeg flytter hjem. 

Livet som student i en by jeg egentlig ikke studerer i ass. 

#goodbyeMoss

Nå er det tid for å gi alt jeg har(eller ihvertfall ganske mye) når det kommer til å studere. Jeg har jo en oppgave jeg må levere innen akkurat to uker fra nå av!!! *panikk* 

Derfor skal jeg late som jeg er student i Oslo i noen dager for å få fortgang på denne hersens lesinga mi. 

Da det var 15min igjen istad innså jeg at jeg hadde dårlg tid og måtte kjappe meg og pakke det siste jeg hadde før jeg stresset meg til bussholdeplassen. Selvfølgelig klarte jeg å glemme et par ting da. Plfnkeøs. Aldri mer. Er så ille flink til å drøye med å gå ut av døra. 

I skrivende øyeblikk sitter jeg i timekspressen. Er snart fremme nå! 

 

Hola! 

Set your priorities

"A professor stood before his philosophy class and had some items in front of him. When the class began, he wordlessly picked up a very large and empty mayonnaise jar and proceeded to fill it with golf balls. He then asked the students if the jar was full. They agreed that it was. 

The professor then picked up a box of pebbles and poured them into the jar. He shook the jar lightly. The pebbles roll ed into the open areas between the golf balls. He then asked the students again if the jar was full. They agreed it was. 

 The professor next picked up a box of sand and poured it into the jar. Of course, the sand filled up everything else. He asked once more if the jar was full.. The students responded with a unanimous ‘yes.’ 

The professor then produced two Beers from under the table and poured the entire contents into the jar effectively filling the empty space between the sand.The students laughed.. ‘Now,’ said the professor as the laughter subsided, ‘I want you to recognize that this jar represents your life. The golf balls are the important things—-your family, your children, your health, your friends and your favorite passions—-and if everything else was lost and only they remained, your life would still be full. The pebbles are the other things that matter like your job, your house and your car.. The sand is everything else—-the small stuff. 

‘If you put the sand into the jar first,’ he continued, ‘there is no room for the pebbles or the golf balls. The same goes for life. 

If you spend all your time and energy on the small stuff you will never have room for the things that are important to you. 

Pay attention to the things that are critical to your happiness. 

 Spend time with your children. Spend time with your parents. Visit with grandparents. Take your spouse out to dinner. Play another 18. There will always be time to clean the house and mow the lawn. 

Take care of the golf balls first—-the things that really matter. Set your priorities. The rest is just sand.

One of the students raised her hand and inquired what the Beer represented. The professor smiled and said, ‘I’m glad you asked.’ The Beer just shows you that no matter how full your life may seem, there’s always room for a couple of Beers with a friend."

- story from here

Mission accomplished

Åååååh, lykkerus. Ihvertfall en slags en. 

Målet mitt var å klare å finansiere alt av eventyret til Sør-Amerika, nærmere bestemt Buenos Aires(for now) selv, selvfølgelig med god hjelp fra Lånekassen. MISSION FUCKING ACCOMPLISHED!

Da den siste lønning brått kom inn på kontoen min for noen dager siden, manglet det bare et par tusen. Da hadde jeg nok til å betale studieavgift(som er det viktigste av alt) og nok til å leve-ish den første mnd helt frem til neste stipend. Jeg ville ikke være avhengig av noens penger, bortsett fra jobben min da selvfølgelig, og lurte veldig på hvor jeg skulle få pengene fra. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle klare det!

I dag ble jeg spurt om å jobbe. Men på grunn av at jeg så mld litt sent, så trengte de meg ikke allikevel. Det var jo nedtur, men det som kommer neste veier enda mer opp for nedturen. Fooooor, jeg fikk nemlig et brev som inneholdt årsoppgaven for en sparekonto jeg hadde glemt jeg hadde. HOLY FUCKING GRAIL. Ut i fra ingen steder dukker liksom denne sparekontoen opp!! Jeg er så glad for at jeg begynte å spare penger fra liten alder. Noen ganger blir jeg helt forbauset over hvor bra effekt valgene mine kan ha. Er det teit å si det?

Men arrrr, samtidig spør jeg meg selv om det er det jeg burde bruke pengene til. Jeg sparte jo pengene til noe stort i fremtiden, og jeg tenkte jo særlig på utdanning den gang da. Hm.. Jeg tror nok det er den tryggheten av å alltid ha en safety-nett av penger som gjør at jeg verger med å bruke pengene. Jaja, penger kommer og går. Jeg er bare glad jeg var smart nok til å spare i ung alder.

Når jeg tenker meg om, så er jeg veldig opptatt av å spare penger. Særlig til reiser. Jeg anbefaler dere å gjøre det samme om dere ikke gjør det fra før av, og det trenger ikke nødvendigvis være til reiser. Dere skjønner sikkert hvorfor. Jeg bruker DNB og er ganske fornøyd med sparetilbudet de har som heter Superspar. Du får nemlig en høyere rente for pengene også. I tillegg har de et annet morsomt sparetilbud, som faktisk heter Morsomsparing(trykk her). Med det kan du:

• mikrospare 
• spar når du trekker kortet ditt 
• spare når du betaler regninger impulsspare
• spare med andre kan du også

Så hva er moralen folkens? 

New favorite game

Har jeg sagt at jeg elsker spill?

Nå har jeg lært å spille et nederlansk spill(tror jeg), som heter skipbo. I det siste har vi(the gang) spilt det ofte, og det beste med spillet er at jeg vinner hele tida. Hihi.

I'm so cocky, please don't make me pay karma. 

Countdown

Nå er det ikke lenge igjen dere! 

Jeg har nesten alt det praktiske på plass. Jeg tok resten av vaksinen i går, har kommet i gang med oppgaven min og lærer fremdeles litt spansk for hver dag som går. 

Tenk at jeg om noen måneder drar fra det trygge redet mitt og alle de gode menneskene jeg har i livet mitt! Jeg grugleder meg rett og slett. 

Almost ready for you!

Fit for fight

Dette har jeg gjort i dag



Dersom dere er litt gira på å bli sterkere i musklene så anbefaler jeg å se på videoene hennes.

Trente med søs til morgen i dag, og hun syntes dama snakket litt mye, men jeg syntes det fikk tankene på noe annet. Men smak og behag!

So this was how the day went

Okda... Så fulgte jeg ikke planen min for lørdagen helt slavisk. Men se det på den positive siden da. Jeg koste meg veldig på lørdag!

Dagen startet mellom 09.30-09.45. Jeg skulle baaaare fikse noe greier på pc'n. Også gikk tida så fort at jeg hoppet videre til qualitytime med mor på kjøkkenet. Nå har jeg lært meg å lage en vietnamesisk rett på ordentlig dere! Inviterer dere gjerne på middag, men bare hvis dere tar oppvasken. Kniz.  



Etter å ha prøvd meg som husmor, fikk jeg utrolig nok med meg min kjære søster på biblioteket. Der satt vi(mest jeg) og var flinke studenter. Jeg misliker sterkt å lese kompendiene vi har fått på pc. Øynene mine blir helt blinde av å lese intenst over en lang periode. Menmen, videre kom jeg.

Da klokka slo tre, satt vi fremdeles med vårt. Nå hadde jeg omsider fordypet meg i en bok jeg egentlig ikke skulle fordypet meg i. Da klokka passerte fire over tre kom bibliotekdama og minte oss på at de skulle stenge. Ops. Biblioteket er et fint sted å glemme tida i. Vi rasket sammen sakene våre, og dro av sted. Men fordi vi måtte hente søstrene våre i templet og gjøre noen ærender, kom vi ikke hjem før en lang stund etterpå.

Vel hjemme kunne jeg mette den sultne magen min med mat som JEG hadde lagd(okkkda, med litt hjelp fra mor), og etter maten var det på tide med sistertime. Vi samlet oss på rommet til Vymi, satte på en film og lagde et rede på senga av den svære dyna hennes. Det skulle vi aldri gjort. Det var så behagelig å ligge der at jeg sovna. Jeg som liksom skulle snu om døgnrytmen min. Herregud, jeg sovna...

Brått våknet jeg av stemmer som lo av meg. Vi hadde fått besøk. Jeg trooor ikke jeg ble mobbet? Det er ihvertfall feigt å mobbe noen som allerede ligger nede fra før av. They hit me by surprise. Håhåhå. #Likefordårlighumor. Ihvertfall, det tok ikke lang tid før han siste adoptivsøstra vår kom. Også satte vi igang den ordentlige sisterkvelden med ost og kjeks og twister.

Senere på kvelden fikk vi uventet besøk av to til. De ville også være med å leke. Etter at vi ble lei av twister fortsatte vi videre med Alias. Det ble 3 mot 3, og det lage som tapte måtte gjøre noe vilt. Jeg var jo selvfølgelig en del av taperlaget og spise en teskje kanel... Alias var definitivt det spillet som skrudde på lattermusklene våre.
Lagspiller 1: Dere vet om morgenen, når det er noe som lager sånn lyd. drrr... drrr.. drr... også gjør du sånn her *mime*. Sånn her vet dere!
Meg: Alarm? Vibrere? Vibrasjon? klokke? Alarm? Vibrasjon??? VIBRASJON?!?
Motspiller 1: Tida er ute... 
Motspiller 2: Hva var det ordet du prøvde å forklare?
Lagspiller 1: Slumre

Til tross for at jeg ikke sov så tidlig den dagen, så fikk jeg ihvertfall sove litt tidligere. Det var en hektisk, men fin dag. Særlig fordi jeg lærte nye ting i dag, men også fordi jeg elsker spillkvelder som denne.

Høye ambisjoner for morgendagen

Her sitter jeg. Klokka 06 om morran. Jeg skal fikse døgnrytmen min sånn at jeg kan synkronisere den med bibliotektidene. Hva jeg snakker om? Skolen starta i fjor, høye forventninger skal innfris, 128 sider skal leses , 1500 ord skal skrives og et stort forarbeid skal bli gjort - DET MÅ BLI GJORT. Så her sitter jeg da. Klokka 06.07 om morran.

Jeg har lagt store planer for morgendagen. Er så lur og skriver dem opp her også. "For da burde de bli gjort", sier min indre stemme. "Hvis ikke kan du ta til takke med det tomrommet som står igjen etter at verdigheten rømte. Den ble for flau ser du.". Pfft. Public humiliation is not an option!

09.00 - 09.15: ordne meg og ta på meg treningstøy
09.15 - 09.35: gå, jogge, løpe, gå
09.35 - 09.55: dusje og fikse meg
09.55 - 11.00: lære og lage mat med mor
11.00 - 15.00: til biblioteket og bli morgendagens helt
15.00 - 17.00: leke husmor
17.00 - 21.00: sisternight med masse spill, adopterte søstre og ost & kjeks <3
21.00 - 22.00: kontortid
22.00 - 22.15: pusse tennene
22.15 - 22.45: lese bok
22.45 - 10.45: samle på ZzZz'er

Vi får se hvor langt jeg kommer i morgen før jeg kjører en annen improvisert plan da. Heee-he.

Lesson learned

I går var det altså russereunion for mosserussen 2013. Jeg hadde eeeegentlig ikke tenkt til å dra, men en liten del av meg ville møte gamle kjente og bekjente. Var vel litt nysgjerrig på hva folk drev med kan man si. Så da dro man spontant på fest!



Angrer ikke på at jeg dro for å si det sånn. Jeg innså at jeg hadde mista kontakten med en del koselige mennesker etter at jeg slutta på vgs. Før så bare var de der på skolen, og hver gang jeg møtte dem, enten på gangen/ i friminuttet/ i de fagene vi hadde felles, hendte det at jeg slo av en prat med dem. Nå har jeg ikke den samme muligheten, og selvom jeg fortsatt har de på facebook, syns jeg det blir litt annerledes. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det blir til at jeg bare snakker med de beste vennene jeg har. Jeg kan ærlig si at jeg er veldig dårlig på å holde kontakt med folk, og det er egentlig veeldig dumt! Kanskje jeg skulle ha lagt det til nyttårsfortsettet mitt? 



Siden det var litt spontanfest, orket jeg ikke det styret med å finne en sjåfør og bestemte meg for å være det istedenfor. Siden jeg hadde en bil å ha tingene mine i, tenkte jeg jeg slapp å legge fra meg jakka i lokalet. Så da jeg parkerte bilen et liiiiite stykke unna Tivoli Amfi(der vi var), og gikk den lille strekningen. "Haha, tenk om jeg blir syk i morgen", sa jeg mens vi gikk bortover gata i helt sikkert 2-5 grader og duskregn. Jinx motherf***....

Moralen i dette innlegget er: Aldri gå lettkledd på fest når det regner og er kaldt. SELVOM DU BARE SKAL GÅ EN LITEN STREKNING.

Takk for meg!


Update: Heldigvis hovna mandlene mine bare litt opp. Hehe. Men det kunne vært verre. 

New year, new chapter

2013 vinker farvel mens 2014 står for dør. Satan som dette året har gått fort! Det var ikke lenge siden jeg var skoleelev. Heller ikke er det lenge siden jeg ble skoleelev igjen. Bare på en helt annen måte. 2014 har garantert mye å by på.

Og som alle andre år så er det litt(bare litt liksom) obligatorisk med et par nyttårsfortsetter. Ganske optimistisk dette her med nyttårsfortsetter. De er greie retningslinjer for det man ønsker skal bli bedre for det kommende året, syns jeg. Men kan fort gå i glemmeboka. Allikevel, det er jo verdt et forsøk. Here we go:

- Jeg skal ikke si noe om en person dersom jeg ikke kan si det direkte til dem, akkurat slik som Ida Wulff sitt nyttårsfortsett.

- Jeg skal slutte å like godteri/potetgull/søtsaker. Haha. Satser på at jeg på den måten ikke kommer til å gomle i meg usunne ting. Istedet skal jeg begynne å se på grønnsaker og frukt som godteri. Det er jo tanken som teller aight?

- Jeg skal være i fysisk aktivitet regelmessig. Har lært at det ikke er vits å presse i 3-5 treningsøkter i uka bare fordi jeg har fått tilbake treningsmotivajonen. For like brått som den kom, kan den også forsvinne hvis jeg fortsetter på den måten. #Beentheredonethat kan man si. Krysser fingrene på at været blir litt mildere og at sole skal stå opp fra vinterdvalen sin og vise seg litt fra vårsiden.

- Jeg skal bli flinkere til å gjøre noe nytt. Oppleve nye ting, lære meg et eller annet, møte nye mennesker.

- Jeg skal bli flinkere til å hjelpe til hjemme. Ikke det at jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Det er bare det at jeg gjør det jeg føler for. Noe som ikke er så altfor mye. Men dere må klappe meg på skulderen også! Jeg har blitt flinkere enn da jeg gikk på vgs. Det er noe med friåret altså.

- Jeg skal slutte å klage, og i stedet fokusere på det positive. Det er en ond sirkel som tar altfor mye energi. Dessuten er det noe med glade mennesker altså!

Nå gjenstår det bare å se hvordan dette året kommer til å bli.

Godt nytt år da dere! <3