Så ... this is me.
And suddenly #sunrise.
Vet ikke om jeg skal grine eller le. Om jeg klarerå sove eller eller være våken hele dagen. Tviler sterkt.
De to første dagene våknet jeg 5. Igår våknet jeg elleve, men da sov jeg også senere pga argentinakampen. (Btw, vamos Argentina vamos!!! Que bueno que ganaron(?!))
Men nå må jeg nesten prøve. Øyelokka begynner å bli tunge selv om det begynner å lysne her og selv om jeg hører bevegelser utafor rommet mitt og selv om markedet rett utafor rommet åpner snart og selvom jeg skal ta en kaffe med slekta snart.
Update: mor og far er oppe, mayydayyy!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar