En underlig følelse

Tenk at jeg faktisk bor i Buenos Aires og studerer her.

Da jeg først ankom Buenos Aires og bodde på hostel i San Telmo(gamlebyen), hadde jeg 3 netter alene før jeg skulle flytte inn til Pichincha, og enda 2 dager til før skolen startet. Med disse dagene fri kom jeg inn i en backpackeratmosfære ble kjent med folk ut av det blå og prøvde å oppleve mest mulig av Buenos Aires gjennom utforske byen og gjøre forskjellige aktiviteter.

Da jeg flyttet inn til Pichincha var det en underlig følelse. For det første, så hadde jeg pratet engelsk hele tiden, så det var veldig rart å snakke norsk igjen da jeg kom til huset. For det andre føltes det ut som om jeg fremdeles var på ferie, at jeg bare flyttet til et annet hostel med mange andre reisende. Men disse reisende var jo folk jeg kom til å se mye av fremover. Hostelet jeg flyttet inn på var jo ikke bare et midlertidig sted, men mitt nye hjem i 3 mnd.

Det var en underlig følelse å bli kasta inn i skolelivet. For skolelivet slik jeg kjente bestod av kjente alminnelige og hverdagslige rutiner. Her i Buenos Aires, skjer ting hele tiden, og det er alltid noe å gjøre. Så det føltes fremdeles ut som om jeg var turist. Men rutinene som kom med skolelivet hjalp å forene hverdagslivet med feriefølelsen.

Nå har det gått 5 uker siden jeg kom hit, og det har ikke vært før nå at jeg har begynt å føle meg ordentlig hjemme. For det er først nå jeg har trekt meg litt tilbake og hatt en ordentlig daffedag hvor jeg bare sitter på pc'n, slapper av og oppdaterer meg på ting - de vanlige tingene jeg pleier å gjøre hjemme. Etter å ha vært rundt å farta hver helg var det syykt deilig å ha en sånn dag, og hvor ettertrengt det var! Selvom det var fest på takterrassen gjorde det ingen ting for min del. Jeg koste meg sånn i mitt eget lille hjem atte!