"It's about the journey as much as the outcome."

I løpet av oppholdet mitt har jeg tatt mye buss. Særlig om kveldene. Da kan jeg bare legge meg tilbake og sove gjennom hele turen. Og dersom det blir litt for tidlig å legge seg, kunne jeg bare distrahere meg med noe musikk fra iPoden. Kunne.

Allerede etter min første reise i Mar del Plata, klarte jeg selvfølgelig å få tingene mine stjelt. Inkludert min kjære iPod som underholder meg når andre sover eller jeg bare vil trekke meg litt tilbake! Siden da har turene alltid manglet noe, en spesiell ingrediens kan man si, som holder meg borte fra å kjede meg ihjel.

Da jeg dro til Mendoza, tok vi ganske mye buss til de ulike aktivitetene som vi skulle drive med. Bussturene tok også et par timer i og med at vi skulle ut av sentrum og til steder som vanligvis var i nærheten av andesfjellene. Til tider kunne jeg bli ganske rastløs, særlig da radioen ikke var på, for med radioen på kunne musikken få meg på andre tanker.

Da jeg kom på en løsning til dette her, følte jeg meg nesten blind av to årsaker. Først og fremst fordi løsningen hadde vært der hele tiden. Naturen og landskapet vi kjørte gjennom var jo så vakker og trollbindene at jeg ble helt blendet. Mens jeg ble forelsket i Mendoza, begynte jeg virkelig å tenke. Ikke om noe spesielt egentlig, bare om livet generelt og alt det har å by på, og om valgene jeg har tatt og om fremtiden. Denne kombinasjonen, mellom filosoferingen og naturen vi kjørte gjennom, fikk meg til å innse at jeg ikke alltid trenger dette apparatet.

Også har man de gode samtalene, enten om det er om eksistensielle temaer eller sånne tilfeldige ting man pleier å snakke om når man blir slitne. Det blir så mye lettere å kommunisere uten alle de greiene i mellom.

Misforstå meg rett, jeg var ganske avhengig av iPoden min, og jeg kan ikke nekte for at jeg ikke savner den, men når vi bruker sånne apparater til å distrahere oss bort fra kjedsomheten, så distraherer vi oss også bort fra det som har potensiale til å være verdifulle øyeblikk i livet vårt. Det handler ikke bare om å distrahere oss bort fra kjedsomheten, men også det å ta seg tid til å kjede seg litt. For på den måten legger vi mye mer merke til hva som skjer rundt oss. Du har hørt det hundre ganger før, men man kan ikke få gjentatt det nok:

Be present

Sett pris på øyeblikket, og gjør det beste ut av tilværelsen. Eller, med andre ord, gjør det beste ut av tilværelsen og sett pris på øyeblikket.


Jeg vet ikke om det har å gjøre med min tidligere jobb hvor jeg kjørte ganske mye, om det er pga Perks of Being a Wallflower, eller om det er bussturene med filosofistunder, men jeg har virkelig begynt å like lange kjøreturer.



Kanskje fordi vi sitter i samme.. bil?