Spanish pogression

Kan jeg få lov til å si at jeg er litt stolt av meg selv?

Fra å ikke kunne noe spansk i det hele tatt, til å kunne forstå, ytre og kommunisere med argentinos - i'm really proud.

Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg har hatt fransk før, og at det er visse likheter med fransk og spansk som jeg har skrevet om tidligere. Det stammer jo fra det latinske språket tross alt. Eller de spanskkursene med frivillighetssentralen. Eller det forberedelsehefte vi måtte gå igjennom før vi dro.

Men det som jeg tror har hjulpet veldig, er at jeg har prøvd å lytte, lære og praktisere spansken min med både lokale og andre medstudenter.

Vi lærer ganske mye grammatikk her. Faktisk så er kurset basert på grammatikk. Derfor så er den største utfordringen å forstå det som blir sagt eller skrevet, fordi jeg ikke har et så bra ordforråd. Særlig kan dette problemet kom opp i sammenheng med å holde samtalen gående. For det første, så snakker de jo litt rapido. Det kombinert med ukjente ord kan være ganske demotiverendes.

Men jeg er jo så heldig å bo i et spansktalende land. For hver dag som går, innser jeg at valget om å bo i Argentina og lære et helt nytt språk ikke har vært så ille. Det har vært en gøyal utfordring, spesielt fordi jeg får bruk for det jeg lærer i spansk seminarene og forelesningene hvor enn jeg er. Og egentlig burde jeg bare gå ut og prate masse for å tilegne meg nye ord og uttrykk, slik at jeg blir vant til å bruke språket i tillegg til å bruke det jeg kan fra før av sånn at det sitter godt. Jeg har ihvertfall prøvd å gjøre det, blant annet gjennom å snakke med dørvakta her. En annen ting jeg også har gjort er å dra på noe som heter talking tables. Formålet med talking tables er at man skal praktisere spansk med argentinere. Og hver gang jeg går glipp av det så føler jeg går glipp av en god mulighet til å lære spansk. For greia med å bo i et hostel fullt av skandinavere er at man fort kan komme i en norsk/skandinavisk boble, og når hverdagen er så hektisk som den er, så blir det lite fritid til overs til å dra ut og mingle. Esta no bien/det er ikkje brraaa..

Men, heldigvis har jeg Chuny, dørvakta vår. Det som er så bra med han er at siden han ikke kan noe engelsk nesten, så kommuniserer vi på spansk. Det hender jo at jeg lærer han noen engelske ord. Men mest, så lærer han meg nye ord og hva som er grammatisk riktig. Det er veldig bra trening. Men stakkars. Han må jo bli irritert over at jeg har snakket i presens hele tida. For det var det jeg kunne, og selvom vi lærte preteritumsformene for litt siden, så er det så vanskelig å begynne å tenke i preteritum fordi det tar så lang tid å formulere setningene.

I dag hadde vi pilot eksamen/tentamen i spansk, og da følte jeg virkelig på den at jeg har en større grammatisk forståelse enn det jeg har av forståelse når det kommer til å lese tekster. Ordforråd altså... Men alt i alt, selv om jeg ikke hadde øvd så mye til eksamen, så gikk jeg ut fra aulaen med en god følelse. Men det er jo egentlig ganske skummelt, med tanke på at dersom man ofte går ut med en god følelse, pleier man å få dårlige resultater. #angggst.