Da jeg gikk på skolen pleide jeg å mislike søndagene mest. Til tross for at det var en av de dagene man kunne sove lenge, måtte man samtidig legge seg tidligere for å ha nok krefter til å stå opp til skolen. Man kunne slappe av litt, men måtte også forberede seg til skolen ved å gjøre lekser. Det var rett og slett en byrdefull dag fordi jeg visste jeg hadde enda en uke fyllt av leksenerding i vente.
Nå er det ikke så ille. Jeg trenger bare å forberede meg mentalt til fem dager med jobbing. Jeg drukner ikke i leksearbeid, og disponere tida mi som jeg vil. Det eneste jeg trenger å gjøre er å sove til en fornuftig tid slik at jeg får nok krefter til å ha det gøy med nydelig barn. Noen ganger, rampete barn. Men fremdeles ganske skjønne barn. Med andre ord, er ikke søndagene mine så ille lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar