Det var for fire dager siden vi bestemte oss for å lage en tidskapsel. Rebekka, Hung og jeg var hos Nie. Hun ryddet rommet og fant tidskapselen som hun og jeg hadde lagd da vi gikk i 7. klasse. Vi holdt nesten på å lese det, men ombestemte oss. Det var da jeg kom på ideen om at vi alle burde gjøre det Nie og jeg hadde gjort tidligere. Vi hadde litt lite å gjøre. Så da begynte vi å skrive et brev til oss selv.
Vi ble enige om å skrive om livssituasjonen vår og hva vi ønsket om fremtiden. Alle var litt i villredet om hva de skulle skrive om, bortsett fra meg da. Jeg var jo klar med hele livshistorien min. Gjett hvem som ble sist ferdig liksom? Hehe, neeeeida. Joda.
Om 6 år skal vi altså åpne brevene våre. Da blir det høytlesning og hele pakka. Må si jeg er litt spent på hva de andre har skrevet. Selvom vi henger sammen ofte og forteller hverandre om hva som skjer i livet vårt, så vil det fremdeles bli litt annerledes å høre om det vi har skrevet, for da får vi høre det gjennom første person entall. Can't wait!
Nie, begynner allerede se symptomer på crazy lady, nevnte du dette i brevet ditt?
Om 6 år skal vi altså åpne brevene våre. Da blir det høytlesning og hele pakka. Må si jeg er litt spent på hva de andre har skrevet. Selvom vi henger sammen ofte og forteller hverandre om hva som skjer i livet vårt, så vil det fremdeles bli litt annerledes å høre om det vi har skrevet, for da får vi høre det gjennom første person entall. Can't wait!
Tydeligvis ikke Hung heller. Er ikke hver dag han får tida til å gå med en bok på fanget. Special occasion!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar