Glemte helt at yumi aldri hadde stått på skøyter i hele sitt lille liv før da. Du kan tro det ble mange fall. Men ho var så tøff, og reiste seg alltid opp.
Til tross for at jeg forklarte ho og viste ho hvordan man skulle stå på skøyter, så skjønte ho ikke helt teknikken. Vi hadde jo også en sånn pongvin som hjalp litt også. Men ho slo seg så mange ganger at jeg lurte på om ho ikke skulle begynne å gråte av smerte. Men nei, ho hadde DET pågangsmotet! Helt utrolig. På et punkt sa ho til meg at jeg ikke skulle følge etter ho, haha. Man kan vel si at jeg var litt bekymret. Jeg ville jo så gjerne at hun skulle klare det.
Da det var nærme stengetid, sa jeg til dem at det var på tide å dra hjem. I det vi alle stod samlet ved utgangen, ombestemte jeg meg. Ok da, 15 min igjen, sa jeg.
Det var da jeg så at yumi endelig klarte å stå på skøyter. Ikke bokstavlig ment, for å stå det kunne hun. Hun kunne også gå på isen, men når man idomatisk sett står på isen, så sklir man jo. Det var altså det min kjære lillesøster klarte å gjøre. Jeg ble så glad på hennes vegne! Da vi kjørte hjemover spørte hun om vi ikke kunne fra tilbake snart. Så ivrig daaa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar