Søvn er undervurdert

Det å være opplagt er en undervurdert ting. Allikevel klarer jeg ikke å ha disiplin nok til å sove til en fornuftig tid. Selv ikke når jeg er trøtt og til og med ikke har bedre å gjøre.

Før var jeg flinkere, særlig som barn. Husker bare at da klokka nærmet seg åtte, pleide jeg som regel å være i sengs.Også fikk jeg plutselig frie tøyler, og ble oppe lenger jo eldre jeg ble. Det var jo liksom de derre bra tvseriene som gikk på feil tidspunkt da. Blant annet My name is Earl. På ungdomsskolen og vgs, så kunne jeg lett bli revet med av pc'n, og satt gjerne litt lenger bare for spenningens skyld. De mest spennende samtalene var som regel når klokka nærmet seg midnatt og utover. Omtrent hver gang da jeg kunne velge mellom senga eller morro, hadde jeg som oftest en yolo-tankegang. Neste dag angret jeg selvfølgelig og prøvde å overleve dagen, så slapp som jeg var. Om kveldene hadde jeg tydeligvis hukommelsestap, for jeg gjentok alltid samme feilen. Jeg visste jo egentlig bedre, men klarte bare ikke å motstå.

Hvis jeg husker riktig, tror jeg jeg lærte så smått mot slutten av videregående, da jeg hadde eksamenene mine. Eller rettere sagt, den siste muntlige eksamenen. På de skriftlige eksamenene var jeg jo så opptatt av å pugge, at jeg tok en yolo-survival-mode på et par av dem, og levde på 3-4 timers nattesøvn. Jeg hadde forbredelsesdag på en fredag, og var så heldig at jeg hadde helga til å nerde livet av meg. Jeg lagde en timeplan for når jeg skulle gjøre hva, når jeg skulle sove, våkne og når jeg skulle ta pause. Dette gjorde det lettere å prioritere å søvnen, og med nok søvn, var jeg opplagt nok til å jobbe som bare søren. Fit for fight, til å angripe problemstillingen. Det var så deilig slippe den følelsen av at man holdt på å dø av trøtthet.

Men så kan jeg jo ha litt hukommelsestap. Da jeg jobbet som freelance og reiste rundt i Norge pga jobben, kunne jeg ofte ta en yolo. Med andre ord, være oppe sent. Men så lærte jeg igjen at det ikke var lurt å være trøtt og når man skulle kjøre mange timer i bil. Heller burde man ikke kombinere mangel på søvn når man skal prate med mange mennesker i løpet av dagen. Turen til Otta på 6 timer var verst. Siden den gang, har jeg blitt litt flinkere til å ta søvn enda mer på alvor.

Jeg hadde ihvertfall en helt annen holdning da jeg startet i jobben min nå. Prøvde å snu døgnrytmen min rundt. Dag for dag, tvang jeg meg selv til å legge meg litt tidligere enn ellers. Helst rundt 22.00, men det har alltid blitt litt senere. Men, hey! Forbedringer i forhold til mine 01.00 - 03.45, ok noen ganger enda senere og daaaa.

Jeg vet at søvn er utrolig viktig, men av en eller annen grunn har jeg et ganske turbulent forhold til det. Jeg prøver jo å lokke meg til sengs med en bok, og pleier å lese på den før jeg legger meg. Det hjelper jo litt. Andre ganger, som i går natt, var jeg så oppslukt i boka at jeg ikke la meg før rundt 00.00. Av en eller annen merkelig grunn våkna jeg søren meg kl. 05 om morgenen. Du kan tro jeg ble sint du. Jeg hadde enda 2 timer før jeg måtte våkne, og ikke kunne jeg sove heller. Så endte med at jeg var lå og vrei meg i senga. Det verste var at jeg ikke klarte å stå opp fra senga heller vett. Også nå istad da..! Jeg var så trøtt at jeg faktisk la meg kl. 19 jeg. Også våkna jeg kl. 21 og noe. Selvfølgelig klarte jeg ikke å sove til imorgen, så det blir spennende å se når jeg kommer til å sove i natt.