Is this the real life?

Hele tiden så hører jeg at folk skal reise til de kuleste stedene og gjøre så mye spennende. Tenk at det nå er jeg som skal sette meg utfor en sånn reise! Det virker bare så... Ufattelig og fjernt.

Den siste uka har dagene bare gått i et da jeg har fokusert på å gjøre ferdig oppgaven som jeg må levere inn før jeg drar. De gangene jeg får tid og ork, har jeg småpakket litt. Så jeg kan nesten si at jeg er klar for avreise. Herregud, tenke seg det! 

JEG DRAR OM F******* 2 DAGER! 

Får litt angst av å tenke på at den trygge og kjente tilværelsen min kommer til å bli helt forandret. Det at jeg ikke helt vet hva som kommer i vente gjør meg litt smågal. Men nei. Jeg orker ikke å tenke så langt, for jeg vet at fra tidligere erfaringer, så har det gjerne ordnet seg. Hele dette halvåret mitt har jo utløpt seg ganske bra! Derfor konkluderer jeg med at, vel, dette eventyret kommer også til å gå bra. :)

Men i tilfelle(BANK I BORDET), vil jeg si at jeg er ganske takknemlig for det jeg har fått opplevd opp gjennom årene, og særlig det siste halvåret her hvor jeg har fått smake på selvstendigheten; Jeg har lært masse i løpet av et halvt år, og sannsynligvis er det enda mer lærdom å høste i det som kommer videre. Angrer ikke på at jeg tok friår for å si det sånn.